Kambrosilur

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Kambrosilur, et emne som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker gjennom årene. Enten på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets relevans i dag eller ganske enkelt på grunn av dets historie og utvikling, representerer Kambrosilur et interessepunkt for ulike sektorer av befolkningen. Gjennom disse sidene vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Kambrosilur, fra dens innvirkning på økonomien til dens kulturelle implikasjoner. I tillegg vil vi utforske dens innflytelse på den moderne verden og hvordan den har formet vår oppfatning av Kambrosilur over tid. Gjør deg klar til å fordype deg i en verden av oppdagelse og læring!

Kambrosilursk havbunnsavsetning med skiftevis skifer og kalkstein på Langåra i Asker.

Kambrosilur er en norsk betegnelse for de geologiske periodene kambrium, ordovicium og silur for 545-417 millioner år siden, og brukes idag generelt om avleiringer dannet i denne tiden.

I kambrosilurtiden var det oppblomstring av dyr med harde deler som kunne bevares som fossiler, særlig trilobitter, graptolitter, koraller, blekkspruter og armfotinger. Det er betydelig lagdelt dannelse av skiftevis skifer og kalkstein i perioden, mot slutten også en del sandstein.

Kambrosilurske avsetninger i Norge

I Norge finnes kambrosilurske avsetninger i midtre deler av Oslofeltet (særlig i Oslo, Bærum og Asker), på Vestlandet og i Trondheimsfeltet, Nordlandsprovinsen, Troms og Finnmark.

Den kambrosilurske lagrekken er særlig komplett på Ringsaker hvor den er 125 meter tykk – lengre sør i Oslofeltet mangler avleiringene fra tidligkambrium og lagene er tynnere. I Oslofeltet er kambrosilurlagene synlige oppe i dagen i hovedstadsområdet og nedover langs den kystnære, østre halvdelen av Bærum og Asker, inklusive de vestre øyene i Indre Oslofjord. De ligger nær den østlige, ytre forkastningssonen mot Nesodden, og er sterkt foldet i retningen sørvest-nordøst. Mange steder er lagene vendt 90° med tydelgie striper langs overflaten av mørt skifer og lys kalkstein. Ovenforliggende lag fra permtiden er ikke synlige her, de ligger lengre nord og vest rundt Oslogryta.

Kilder