Kalenderreform

I dagens verden er Kalenderreform et tema som vekker stor interesse og debatt på ulike områder. Enten det er på det akademiske feltet, i arbeidslivet eller i samfunnet generelt, har Kalenderreform blitt et tema med relevans og aktualitet. Meningene om denne saken er varierte, og derfor er det viktig å analysere og reflektere over Kalenderreform fra ulike perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Kalenderreform, dens innvirkning i dag og mulige fremtidige scenarier. På samme måte vil vi fordype oss i refleksjonene og debattene den har skapt, for å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet.

Maleri av William Hogarth fra 1755. I det nedre høyre hjørnet finnes en plakat med teksten Gi oss våre elleve dager, en protest mot den gregorianske kalenderen.

Kalenderreform er et mål om å endre en kalender, et gjeldende system for å holde orden på tiden i stort eller smått, til det bedre[1]. Kalenderreformer kan ha ulike formål, som å tilpasse kalenderen til astronomiske sykluser, å forenkle beregninger, å standardisere datoer, å harmonisere ulike kalendere, eller å reflektere politiske eller religiøse endringer. I dag retter uttrykket seg mot et stort antall forslag som i årenes løp er blitt fremført med den hensikt og på ulike måter forandre den gregorianske kalenderen som i dag – i det minste offisielt – brukes av flertallet av jordens land. Denne kalenderen ble innført ved pave Gregor XIIIs reform av den julianske kalenderen[2], som i sin tur var fra en reform av den romerske kalenderen under Julius Cæsar[3].

Historie

Kalenderreformer har skjedd gjennom historien i ulike kulturer og regioner. Noen av de mest kjente kalenderreformene er:

  • Den julianske kalenderen, innført av Julius Cæsar i 46 f.Kr., som erstattet den romerske republikkens kalender og innførte et skuddår hvert fjerde år.
  • Den gregorianske kalenderen, innført av pave Gregor XIII i 1582, som erstattet den julianske kalenderen og innførte en mer nøyaktig beregning av skuddår og en justering av påskedatoen.
  • Den franske revolusjonskalenderen, innført av den franske revolusjonen i 1793, som erstattet den gregorianske kalenderen og innførte et desimalsystem med ti dager i uken, ti uker i måneden og tolv måneder i året.
  • Den islamske kalenderen, basert på måneåret og innført av profeten Muhammed i 622 e.Kr., som erstattet den før-islamske arabiske kalenderen og innførte en fast startdato for det islamske året.
  • Den kinesiske kalenderen, basert på en kombinasjon av sol- og måneåret og innført av keiser Huangdi i det 27. århundre f.Kr., som erstattet den tidligere stjernekalenderen og innførte et syklisk system med seksti år.

Referanser

  1. ^ Richards, E. G. (Edward Graham) (1999). Mapping time : the calendar and its history. New York : Oxford University Press. ISBN 978-0-19-850413-9. 
  2. ^ «The Christian Calendar | Calendars». www.webexhibits.org. Besøkt 24. juli 2023. 
  3. ^ «Towards a Common Date for Easter». web.archive.org. 12. oktober 2012. Arkivert fra originalen 12. oktober 2012. Besøkt 24. juli 2023. 
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata