Kalenderår
I dagens verden har Kalenderår blitt et tema med stor relevans og interesse. Over tid har Kalenderår fått større betydning på ulike felt, fra teknologi til politikk, inkludert kultur og kunst. Både eksperter og allmennheten har vist økende interesse for å lære mer om Kalenderår, dets implikasjoner, utfordringer og muligheter. I denne artikkelen vil vi utforske Kalenderår i dybden, analysere dens forskjellige fasetter og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens fremtidige projeksjon, vil vi fordype oss i en detaljert analyse som vil tillate oss å fullt ut forstå viktigheten av Kalenderår i dag.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Et kalenderår er tidsperioden fra og med 1. januar til og med 31. desember i den gregorianske (og den julianske) kalenderen.
I begge kalenderne har kalenderåret normalt 365 døgn, bortsett fra i skuddår som har 366 døgn.
Den gregorianske kalenderen har i gjennomsnitt (365 + 1⁄4 − 1⁄100 + 1⁄400) døgn = 36597⁄400 døgn = 365,2425 døgn i året.
Den julianske kalenderen hadde i gjennomsnitt (365 + 1⁄4) døgn = 365,25 døgn i året.
- Et år som følger etter et normalår, begynner alltid én ukedag lenger frem enn det forrige året gjorde.
- Et år som følger etter et skuddår, begynner alltid to ukedager lenger frem enn det forrige året gjorde.
Ett kalenderår har 12 måneder og består av:
- syv måneder med 31 døgn hver (januar, mars, mai, juli, august, oktober og desember),
- fire måneder med 30 døgn hver (april, juni, september og november),
- én måned med 28 døgn i normalår eller 29 døgn i skuddår (februar).