János Sajnovics
I dag er János Sajnovics et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Enten det er en politisk debatt, et kulturelt fenomen, et teknologisk fremskritt eller en historisk begivenhet, vekker János Sajnovics nysgjerrigheten og interessen til millioner av mennesker over hele verden. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden alle aspekter knyttet til János Sajnovics, analysere dens innvirkning på forskjellige områder og tilby en bred og fullstendig visjon av dette emnet som er så relevant i dag.
| János Sajnovics | |||
|---|---|---|---|
 Tittelbladet til Demonstratio Idioma Ungarorum et Lapponum idem esse, utgitt i København, 1770 | |||
| Født | 12. mai 1733[1][2][3] Tordas | ||
| Død | 4. mai 1785[2] (51 år) Buda | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, astronom, matematiker, lingvist | ||
| Nasjonalitet | Ungarn | ||
| Gravlagt | Farkasréti gravlund[4] | ||
János Sajnovics (født 12. mai 1733 i Tordas ved Buda, død 4. mai 1785 i Buda i Ungarn) var en ungarsk jesuitt, sprogforsker og astronom.
Liv og virke
Bakgrunn
János Sajnovics kom fra en aristokratisk familie.
Jesuitt
Han trådte inn i jesuittordenen 14. oktober 1748. Han tok sitt novisiat i Trencsén (nå i Slovakia). Etter studier i filosofi fra 1751 til1754 i Nagyszombat (Trnava) fulgte et spesialstudium i matematikk i Wien der han virket ved stjerneobservatoriet. Der ble han kjent med jesuitten Maximilian Hell.
Prest, videre virke
Før avslutningen av de teologiske studier i Wien (1761–1764) ble han presteviet i 1763. Etter formasjonen ble han i 1766 gjort til leder av det astronomiske observatorium ved universitetet i Nagyszombat (Trnava).
Til Finnmarken i Nord-Norge; Venuspassasjen, språkforskning
Sammen med lederen av observatoriet i Wien, Maximilian Hell, ble han av kong Christian VII invitert til Vardø i 1768–69 for å observere Venuspassasjen.[5]
I sin reisedagbok (177 folioark) skildrer János Sajnovics ekspedisjonens daglige liv. Deri inngikk en rekke «økumeniske» kontakter, f.eks. med den lutherske biskop Johan Ernst Gunnerus i Trondhjem og et stort antall lutherske prester. Kontakten med den lutherske prost Christian Weldingh i Vadsø var særlig viktig for Sajnovics, som av Hell var blitt oppfordret til å studere samenes språk. Weldingh behersket nordsamisk og hadde til og med utgitt en samisk salmebok. Sajnovics er den første som vitenskapelig kunne bevise slektskapet mellom samisk og ungarsk. Resultatene av undersøkelsen presenterte han i avhandlingen Demonstratio idioma Hungarorum et Lapporum idem esse, utgitt av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab i København i 1770.
Boken ble startskuddet til utforskningen av de finsk-ugriske språks slektskapsforhold og ble mottatt med interesse og anerkjennelse over alt i Europa, unntatt i Ungarn. Ungarerne ville helst ikke betraktes som slektninger til et nomadefolk som holdt til opp ved Nordpolen.[6]
János Sajnovics' forskningsfunn ble senere bygget på og utviklet av Sámuel Gyarmathi og Ágoston Gellért. Senere lingvister har rost hans bemerkelsesverdig moderne forståelse av språkslektskap.
Medlem av Videnskabernes Selskab senere av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab
Under et opphold på hjemreisen, sørget biskop Johan Ernst Gunnerus i Trondhjem for at Sajnovics og Hell ble innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab som de to første utlendinger. De to jesuittene vendte tilbake til Wien i august 1770. Hell fortsatte sitt virke som astronom, mens Sajnovics ble matematikkprofessor i Budapest.[7]
Han og pater Hell ble også valgt til medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab i 1790.[8]
Senere virke
Han kom i 1770 tilbake til observatoriet i Nagyszombat, men ble i 1772 sendt til Budapest som professor i matematikk. I 1773 ble jesuittordenen forbudt og opphevet, og han fortsatte da som sekulærprest med undervisning i matematikk og visedirektør ved lærestedets astronomiske observatorium til sin død 1. mars 1785.
Verker
- Demonstratio idioma Ungarorum et Lapponum idem esse, København, 1770.
- Idea astronomiae, Buda, 1778.
Litteratur
- Balázs, Géza: The Story of Hungarian, Corvinia, Budapest, 2000, ISBN 963 134940 3
- Cesta Maximiliána Hella do Vardo pri Laponsku a jeho pozorovanie prechodu Venuše v roku 1769. Tatran, edice Pamäti a dokumenty, Zv. 35, Bratislava 1977
- Ágnes Kenyeres (red.): Magyar Életrajzi Lexikon 1000-1990, Budapest, Arcanum, 2001, « Sajnovics János ».
- E. Kisbán: Jean Sajnovics, voyageur et savant hongrois du XVIIIe siècle, Budapest, 1943.
- Szinnyei József: Magyar írók élete és munkái XII. (Saád–Steinensis). Budapest: Hornyánszky. 1908. s/s22488htm. o.
- Wickman, Bo (1988). «The History of Uralic Linguistics». I Sinor, Denis. The Uralic Languages: description, history and foreign influences. Leiden: Brill. s. 792–818.
Referanser
- ^ Sainovics, Johann (BLKÖ)
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sajnovics-janos, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12246417w, besøkt 10. oktober 2015
- ^ epa.oszk.hu
- ^ János Sajnovics, Store norske leksikon. Besøkt 30. oktober 2016
- ^ «Degn, Hans: Finsk-ugrisk identitet, sprogmuseet.dk. Besøkt 30. oktober 2016». Arkivert fra originalen 13. mai 2016. Besøkt 30. oktober 2016.
- ^ Jesuitter i Norge på 1700-tallet Rune P. Thuringer (katolsk.no) publisert 31. mars 2006, lest 13. juli 2019
- ^ Olaf Pedersen, Lovers of Learning – A History of the Royal Danish Academy of Sciences and Letters 1742–1992 (Munksgaard, 1992). ISBN 87-7304-236-6.