Juncker-kommisjonen

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Juncker-kommisjonen i detalj, analysere dets opprinnelse, innvirkning på samfunnet og mulige implikasjoner for fremtiden. Juncker-kommisjonen har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid, og dens relevans er fortsatt betydelig i dag. Gjennom ulike perspektiver og tilnærminger søker vi å belyse de ulike aspektene rundt Juncker-kommisjonen, for å kunne tilby en helhetlig og berikende visjon for våre lesere. Fra dens historiske betydning til dens innflytelse på samtidskulturen, skal vi se nærmere på hva Juncker-kommisjonen betyr og hvordan den har utviklet seg over tid.

Jean-Claude Juncker (2014)

Juncker-kommisjonen var den 14. europakommisjon siden 1967. Kommisjonen var i tjeneste fra 1. november 2014 til 30. november 2019 og ble ledet av president Jean-Claude Juncker.[1] Den etterfulgte José Manuel Barrosos andre kommisjon og ble etterfulgt av Ursula von der Leyens første europakommisjon.[2]

Valget av kommisjonen

Valget av Juncker

Ved europaparlamentsvalget 2014 stilte Jean-Claude Juncker til valg som førstekandidat for det konservative Det europeiske folkepartiet og dermed også som kandidat til presidentvervet i Europakommisjonen. Førstekandidatene for de øvrige store partiene var Martin Schulz for sosialdemokratene, Guy Verhofstadt og Olli Rehn for de liberale, Ska Keller og José Bové for de grønne og Alexis Tsipras for venstrepartiene.

Det europeiske folkeparti ble det største partiet i Europaparlamentet med 221 representanter.

Den britiske regjeringssjef David Cameron og likeledes den ungarske regjeringssjef Viktor Orbán talte imot å nominere Juncker som leder av Kommisjonen.[3] Cameron kritiserte systemet der førstekandidatene også var kandidater til vervet som kommisjonspresident, da det etter hans oppfatning ville føre til en politisering av Kommisjonen. Den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet ledet av Martin Schulz, stilte seg bak Junckers kandidatur.

Det europeiske råd nominerte deretter Juncker som leder av kommisjonen[4] og 15. juli 2014 valgte Europaparlamentet ham som kommisjonspresident.[5] Vedtaket i Det europeiske råd ble gjort mot stemmene til Storbritannia og Ungarn.[6]

Organisering av kommisjonen

Junckerkommisjonen besto av en president og 27 kommissærer. Kommisjonens sju visepresidenter var ansvarlige for bestemte prosjektområder.[7] De øvrige kommissærene var medlemmer av en eller flere prosjektgrupper.

Prosjektene var:

  • En ny giv for sysselsetting, vekst og investeringer. Leder: visepresident Jyrki Katainen
  • En sterkere global aktør. Leder: visepresident Federica Mogherini
  • Digital dagsorden. Leder: visepresident Andrus Ansip
  • En vital energiunion med en fremtidsrettet miljøpolitikk. Leder: visepresident Maroš Šefčovič
  • En dypere og mer rettferdig økonomisk og monetær union. Leder: visepresident Valdis Dombrovskis

Første visepresident Frans Timmermanns ledet arbeidet med regelforenkling, interinstitusjonelle forbindelser, rettsstatens prinsipper og de grunnleggende rettigheter. Han var også kommisjonspresidentens stedfortreder. Visepresident Kristalina Georgieva hadde fra 2014 til 2016 ansvaret for budsjett og personalsaker. Både Timmermanns og Georgieva arbeidet med samtlige kommissærer.

Kommisjonens medlemmer

Jean-Claude Juncker fremsatte 5. september 2014 sitt forslag til medlemmer av Kommisjonen.[8] Deretter fulgte utspørring av kandidatene i de ulike komiteer av Europaparlamentet. Utspørringen medførte at Alenka Bratušek trakk sitt kandidatur som Slovenias EU-kommissær. I hennes sted foreslo Slovenia Violeta Bulc. Maroš Šefčovič overtok etter Bratušek plassen i Kommisjonen som visepresident og som Kommisjonens ansvarlige for energiunionen. Juncker endret deretter også noe av fordelingen av arbeidsoppgavene mellom kommissærene.[8]

Europaparlamentet godkjente 22. oktober 2014 Junkers endelige forslag til Europakommisjon.[8] Etter formell utnevnelse av Det europeiske råd ble kommisjonen som følger:[9]

Område Kommissær Bilde Medlemsland Nasjonalt parti Europeisk parti
President Jean-Claude Juncker
Jean-Claude Juncker
Jean-Claude Juncker
 Luxembourgs flagg Luxembourg CSV Det europeiske folkeparti
EU-kommissær for bedre regelverk, interinstitusjonelle forbindelser, rettsstatens prinsipper og de grunnleggende rettigheter. Første visepresident Frans Timmermans
Frans Timmermans
Frans Timmermans
 Nederlands flagg Nederland PvdA SPE
EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk. Visepresident Federica Mogherini
Federica Mogherini
Federica Mogherini
 Italias flagg Italia PD SPE
EU-kommissær for Det digitale indre marked. Visepresident Andrus Ansip
Andrus Ansip
Andrus Ansip
 Estlands flagg Estland RE ALDE
EU-kommissær for energiunionen. Visepresident Maroš Šefčovič
Maroš Šefčovič
Maroš Šefčovič
 Slovakias flagg Slovakia SMER SPE
EU-kommissær for euro og dialog mellom arbeidslivets parter. Visepresident Valdis Dombrovskis
Valdis Dombrovskis
Valdis Dombrovskis
 Latvias flagg Latvia Vienotība Det europeiske folkeparti
EU-kommissær for sysselsetting, økonomisk vekst, investeringer og konkurranseevne. Visepresident Jyrki Katainen
Jyrki Katainen
Jyrki Katainen
 Finlands flagg Finland Samlingspartiet Det europeiske folkeparti
EU-kommissær for landbruk og distriktsutvikling Phil Hogan
Phil Hogan
Phil Hogan
 Irlands flagg Irland FG Det europeiske folkeparti
EU-kommissær for klima og energi Miguel Arias Cañete
Miguel Arias Cañete
Miguel Arias Cañete
 Spanias flagg Spania PP Det europeiske folkeparti
EU-kommissær for konkurranse Margrethe Vestager
Margrethe Vestager
Margrethe Vestager
 Danmarks flagg Danmark RV ALDE
EU-kommissær for den digitale økonomi og det digitale samfunn Günther Oettinger
Günther Oettinger
Günther Oettinger
 Tysklands flagg Tyskland CDU Det europeiske folkeparti
EU-kommissær for økonomiske og finansielle spørsmål, skatt og tollunionen Pierre Moscovici
Pierre Moscovici
Pierre Moscovici
 Frankrikes flagg Frankrike PS SPE
EU-kommissær for utdanning, kultur, ungdom og idrett Tibor Navracsics[10]
Tibor Navracsics
Tibor Navracsics
 Ungarns flagg Ungarn Fidesz Det europeiske folkeparti
EU-kommissær for sysselsetting, sosialpolitikk, kompetanse og arbeidsmarkedsmobilitet Marianne Thyssen
Belgias flagg Belgia CD&V Det europeiske folkeparti
EU-kommissær for miljø, fiskeri og maritime saker Karmenu Vella
Karmenu Vella
Karmenu Vella
 Maltas flagg Malta Arbeiderpartiet SPE
EU-kommissær for europeisk naboskapspolitikk og utvidelsesforhandlinger Johannes Hahn
Johannes Hahn
Johannes Hahn
 Østerrikes flagg Østerrike ÖVP Det europeiske folkeparti
EU-kommissær for helse og matsikkerhet Vytenis Andriukaitis
Vytenis Andriukaitis
Vytenis Andriukaitis
 Litauens flagg Litauen LSDP SPE
EU-kommissær for humanitær bistand og krisehåndtering Christos Stylianides
Christos Stylianides
Christos Stylianides
 Kypros’ flagg Kypros DISY Det europeiske folkeparti
EU-kommissær for Det indre marked, industri, entreprenørskap og små- og mellomstore bedrifter (SMB) Elżbieta Bieńkowska
Elżbieta Bieńkowska
Elżbieta Bieńkowska
 Polens flagg Polen PO Det europeiske folkeparti
EU-kommissær for internasjonalt samarbeid og utvikling Neven Mimica
Neven Mimica
Neven Mimica
 Kroatias flagg Kroatia SDP SPE
EU-kommissær for justis-, forbruker- og likestillingsspørsmål Věra Jourová
Věra Jourová
Věra Jourová
 Tsjekkias flagg Tsjekkia ANO 2011 ALDE
EU-kommissær for migrasjon, innenrikssaker og EU-borgerskap Dimitris Avramopoulos
Dimitris Avramopoulos
Dimitris Avramopoulos
 Hellas’ flagg Hellas ND Det europeiske folkeparti
EU-kommissær for regionalpolitikk Corina Crețu
Corina Crețu
Corina Crețu
 Romanias flagg Romania PSD SPE
EU-kommissær for forskning, vitenskap og innovasjon Carlos Moedas
Carlos Moedas
Carlos Moedas
 Portugals flagg Portugal PSD Det europeiske folkeparti
EU-kommissær for handel Cecilia Malmström
Cecilia Malmström
Cecilia Malmström
 Sveriges flagg Sverige Folkpartiet ALDE
EU-kommissær for samferdsel[11] Violeta Bulc Slovenias flagg Slovenia SMC ALDE
Sikkerhetsunionen[12] Julian King Storbritannias flagg Storbritannia Partiløs
Digitalt næringsliv og samfunn[13] Marija Gabriel Bulgarias flagg Bulgaria GERB EVP
Tidligere kommissærer:
EU-kommissær for budsjett og personale. Visepresident (2014–2017).[14] Kristalina Georgieva
Kristalina Georgieva
Kristalina Georgieva
 Bulgarias flagg Bulgaria GERB Det europeiske folkeparti
EU-kommissær for økonomisk stabilitet, finansielle tjenester og pengemarkedsunionen Jonathan Hill
Jonathan Hill
Jonathan Hill
 Storbritannias flagg Storbritannia Det konservative parti AECR
Fargene viser tilhørigheten til de europeiske partier:
  • Det europeiske folkepartiet (14)
  • Det europeiske sosialdemokratiske parti (8)
  • Alliance of Liberals and Democrats for Europe Party (5)
  • Alliansen av europeiske konservative og reformister (1)

    • Referanser

    1. ^ EURACTIV: Parliament elects ‘politically ecumenical’ Juncker as Commission President besøkt 20. september 2014
    2. ^ EUs internettside pressemelding 10. september 2014 besøkt 21. september 2014
    3. ^ The Guardian 13. juni 2014: Blow to Cameron as centrist MEPs back Juncker for European commission job besøkt 21. september 2014
    4. ^ Internettsiden til Det europeiske råd, 27. juni 2014: EU leaders choose Juncker to lead the future of the Union Arkivert 9. oktober 2014 hos Wayback Machine. besøkt 20. september 2014
    5. ^ Europaparlamentets internettside Jean-Claude Juncker wird vom Europaparlament als neuer Kommissionspräsident gewählt besøkt 20. september 2014
    6. ^ Euobserver 27. juni 2014: Juncker chosen for EU commission job, Cameron defeated besøkt 21. september 2014
    7. ^ European voice: Vice-presidents to lead teams of commissioners besøkt 20. september 2014
    8. ^ a b c Kommisjonens internettside: European Parliament elects Juncker Commission besøkt 23. oktober 2014
    9. ^ Handelsblatt.com 24. oktober 2014: EU einigt sich auf Klima-Paket besøkt 2. november 2014
    10. ^ Kandidatur manglet tilslutning fra Europaparlamentets kulturkomité: BBC:MEPs reject Hungary's Navracsics for top EU culture job besøkt 8. oktober 2014
    11. ^ EU Business 8. oktober 2014: EU Parliament rejects Commissioner in blow to Juncker. Slovenias tidligere statsminister Alenka Bratušek var opprinnelig innstilt som visepresident i kommisjonen, med ansvar for energi. Europarådet avviste 8. oktober 2014 hennes kandidatur ble med 112 mot 13 stemmer
    12. ^ HOLBOURN, Benedict (22. oktober 2014). «Die Kommissare - Europäische Kommission - European Commission». Europäische Kommission - European Commission (på tysk). Besøkt 27. november 2016. 
    13. ^ «Die Kommissare - Europäische Kommission». Europäische Kommission (på tysk). 22. oktober 2014. Besøkt 21. mars 2018. 
    14. ^ «Die Kommissare - Europäische Kommission». Europäische Kommission (på tysk). 22. oktober 2014. Besøkt 21. mars 2018. 
    Autoritetsdata