Julius Curtius
I denne artikkelen skal vi snakke om Julius Curtius, et tema som har blitt svært aktuelt de siste årene/århundrene. Julius Curtius er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter og mennesker i alle aldre, på grunn av dets innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Gjennom denne artikkelen vil vi grundig undersøke hva Julius Curtius er, dens betydning, utvikling over tid og dens innflytelse på ulike områder. I tillegg vil vi utforske de ulike perspektivene og meningene som eksisterer om Julius Curtius, samt utfordringene og fordelene det utgjør. Uten tvil er Julius Curtius et tema som angår oss alle, og det er viktig å forstå det i sin helhet for bedre å forstå verden vi lever i.
| Julius Curtius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. feb. 1877[1][2][3][4] Duisburg[5] | ||
| Død | 10. nov. 1948[1][2][3][4] (71 år) Heidelberg[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Université de Strasbourg Christian-Albrechts-Universität zu Kiel | ||
| Ektefelle | Adda Curtius[7] | ||
| Barn | Barbara von Haeften[8] | ||
| Parti | Deutsche Volkspartei Deutsche Demokratische Partei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Bergfriedhof[3] | ||
Julius Curtius (født 7. februar 1877 i Duisburg, død 10. november 1948 i Heidelberg) var en tysk jurist og politiker. Han var næringsminister i Weimarrepublikken fra 1926 til 1929, deretter utenriksminister til 1931. Curtius gikk inn for Youngplanen om krigserstatningene og en tollunion mellom Tyskland og Østerrike.
Liv og virke
Bakgrunn
Curtius studerte jus i Kiel, Strasbourg og Bonn.[9] Han tok en juridisk doktorgrad i Berlin i 1905. Curtius var senere virksom som advokat i Duisburg.
Politisk karrière
Curtius ble medlem av riksdagen i 1920, og i 1926 utnevnt som næringsminister.[9] Etter Stresemans død i 1929 var han parallelt utenriksminister, og fra november samme år på full tid i dette vervet. Han arbeidet som næringsminister for sysselsettingsprogrammet og dessuten med et samarbeid med Sovjetunionen.
Han huskes mest for sitt arbeid for å fullføre Stresemanns arbeid for å regulere krigserstatningene etter den første verdenskrigen, og tilbaketrekningen fra Rhinland.[9] Curtius var som minister ansvarlig for Young-planen, og befant seg i brennpunktet for hets fra nasjonalister, det såkalte Stahlhelm og nasjonalsosialister.
Sammen med Schober forsøkte han å etablere en tollunion med Østerrike.[9] I dette ble han imidlertid motarbeidet av Frankrike som fikk medhold i Haag-domstolen (8 mot 7 stemmer), i at unionen ville være i strid med Genèvekonvensjonene.
Julius Curtius' bolig i Berlin, ble ødelagt under bombingen mot slutten av den andre verdenskrigen.[9] Hans eiendom i Mecklenburg som var en del av Øst-Tyskland, ble beslaglagt i 1946. Curtius flyttet i 1946 til Heidelberg hvor han døde i 1948.
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Julius-Curtius, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
- ^ a b c Find a Grave, besøkt 16. november 2024
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000618, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
- ^ Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu
- ^ Women in Resistance ID haeften-barbara-von, besøkt 13. august 2024
- ^ a b c d e Kotowski, Georg (1957). «Curtius, Julius». Neue Deutsche Biographie. Besøkt 26. mars 2016.