I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Jul på Sesam stasjon på dagens samfunn. Jul på Sesam stasjon har vært gjenstand for en rekke studier og diskusjoner, og har skapt motstridende meninger og lidenskapelige debatter. Siden oppstarten har Jul på Sesam stasjon fanget oppmerksomheten til forskere, akademikere og fagfolk fra ulike områder, og har blitt et tema av universell interesse. For å forstå dens innflytelse fullt ut, vil vi undersøke dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser for ulike aspekter av dagliglivet. Likeledes vil vi analysere samfunnets oppfatninger og holdninger til Jul på Sesam stasjon, samt dets innvirkning på den kulturelle, økonomiske og politiske sfæren. Gjennom denne uttømmende analysen tar vi sikte på å belyse et tema som fortsatt er gjenstand for analyse og refleksjon i dag.
Jul på Sesam stasjon | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Sjanger | Julekalender, barn | ||
Prod.land | Norge | ||
Sendeår | 1992 | ||
Sesonger | 1 | ||
Episoder | 24 | ||
Språk | Norsk | ||
Bak kamera | |||
Manus | Eyvind Skeie | ||
Sending | |||
Periode | 1. des. 1992–24. des. 1992 | ||
TV-kanal | NRK | ||
Jul på Sesam stasjon var en norsk julekalender som gikk på NRK for første gang i 1992. Handlingen i serien er bygget opp rundt miljøet på Sesam stasjon, som allerede var et etablert univers i NRK Barne-TV. Manuset ble skrevet av Eyvind Skeie.
Serien handler for det meste om de store og små juleforberedelsene som må gjøres på togstasjonen før jul. I tillegg til små situasjoner som dukker opp i enkeltepisoder så er gjennomgangshistorien sentrert rundt Leonoras julegave[1]. Alfa får tidlig ideen om å gi Leonora - som er tidligere sangerinne - et piano til jul, og får overtalt Bjarne Betjent, Max Mekker og stasjonsmester O. Tidemann til å bli med. Store deler av handlingen handler om hvordan de skal få det til. Først om hvor de skal få tak i det, og deretter hvordan de skal få rå til det. For å tjene penger selger de unna flere verdifulle personlige eiendeler til en antikvitetshandler. Tidemann selger eksempelsvis sine uniformsbukser, og må bruke sine gamle, som er for korte. Til slutt, når pianoet endelig ankommer, blir utfordringen selvsagt å sørge for at Leonora ikke oppdager det før julaften - noe som er vanskelig ettersom pianoet er så stort. I tillegg faller O. Tidemann og slår foten, og blir pleietrengende.
Karakter | Skuespiller | Rolle |
---|---|---|
Stasjonsmester O. Tidemann | Sverre Holm | |
Leonora Dorothea Dahl | Sidsel Ryen | |
Bjarne Betjent | Åsmund Huser | |
Alfa | Hanne Dahle | |
Max Mekker | Geir Børresen | |
Antikvitetshandler | Nils Ole Oftebro | |
Roberto | Jens Olai Justvik | Italiensk operasanger, og Leonoras gamle flamme |
Reisende kvinne | Lise Fjeldstad | |
Fru Fortissimo | Elsa Lystad | Pianoselgeren |
Lege | Anne Marie Ottersen | Kommer når O. Tidemann slår foten |
Lege | Lars Mjøen | |
Lege | Knut Lystad | |
Lege | Trond Kirkvaag | |
Baker | Johannes Joner | Kommer 13. desember med tre barn og går Lucia |