Joseph Benedict Chifley

Joseph Benedict Chifley
Født		22. sep. 1885[1][2][3][4] Bathurst[5]
Død		13. juni 1951[1][2][3][4] (65 år) Canberra[5]
Beskjeftigelse		Politiker, diplomat, lokomotivfører
Embete		Australias statsminister (1945–1949) medlem i det australske Representantenes hus (Macquarie, 1940–1951) Australias finansminister (1941–1949) Australias forsvarsminister (1931–1932) medlem i det australske Representantenes hus (Macquarie, 1928–1931)
Ektefelle		Elizabeth Chifley (1914–1951)[5]
Parti		Australian Labor Party
Nasjonalitet		Australia
Signatur
Joseph Benedict Chifley på Commons

Joseph Benedict Chifley (født 22. september 1885 i Bathurst, New South Wales, død 13. juni 1951) var en australsk politiker og den 16. statsministeren i Australia like etter den andre verdenskrig.

Blant hans prestasjoner mens han satt i regjering var etterkrigstidens innvandringsordning under Arthur Calwell, etablering av australske statsborgerskap i 1949, de store forbedringene i forskjellige sosiale tjenester, utvidelsen av universitetsutdanning, innføring av gratis behandling på sykehus og opprettelsen av den australske Security Intelligence Organisasjon (ASIO). En av de få vellykkede folkeavstemninger for å endre den australske grunnloven fant sted i løpet av hans periode som statsminister.

Chifley var sønn av en smed av irsk katolsk avstamming. Han var en av fire brødre og ble for det meste oppdratt av bestefaren, som mistet alle sine sparepengene i bank-ulykken i 1892. Chifley adopterte bestefarens skepsis til de private bankene i tidlig alder. Han ble utdannet ved forskjellige romersk-katolske skoler i Bathurst, og han sluttet seg til New South Wales Railways.

Ben Chifley utdannet seg til lokomotivfører. Han var aktivt medlem av Arbeiderpartiet. I 1914 giftet han seg med Elizabeth Mackenzie. Mackenzie var en sterk presbyteriansk, og paret utvekslet ekteskapsløfter i en presbyteriansk kirke. Chifley forble en praktiserende katolikk, men hans ekteskap med en ikke-katolsk gjorde at han fikk en god del kritikk fra visse katolske kretser. I 1917 var han en av lederne av en langvarig streik, noe som resulterte i en avvisning. Han ble gjeninnsatt av Jack Lang New South Wales Ap regjering i 1920. Han representerte sin fagforening før industrielle domstoler og lærte seg industrielle lov.

Chifley ble utnevnt til finansminister i 1940, og året etter ble han kasserer (finansminister) i John Curtins regjering. Chifley var den statsråden som Curtin stolte aller mest på, og han kontrollerte det meste av Australias innenrikspolitikk samtidig som Curtin var opptatt av krigsinnsatsen. Han ledet den massive økningen i offentlige utgifter og skatter som kom som følge av krigen, og han innførte et regime av økonomisk regulering som gjorde ham svært upopulær hos næringslivet og i media.

Da John Curtin døde i juli 1945, ble Forde ny statsminister, men Chifley beseiret ham i den neste avstemning og erstattet ham bare seks dager senere. Da krigen tok slutt gjenoppstod det normale politiske liv, og Chifley møtte Robert Menzies i valget for 1946 i valget, noe som Chifley lett vant. I etterkrigsårene, vedlikeholdt Chifley de fleste av de økonomiske kontroller fra krigstiden, inkludert den svært upopulære rasjoneringen av bensin. Han gjorde dette dels for å hjelpe Storbritannia i deres økonomiske vanskeligheter som de fikk som følge av verdenskrigen.