I dag er Joseph-Louis Lagrange et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Både i det akademiske feltet og i arbeidslivet har Joseph-Louis Lagrange fått enestående betydning på grunn av dens mangfoldige implikasjoner i dagens samfunn. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på politikk og kultur, har Joseph-Louis Lagrange blitt et tema for konstant debatt. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Joseph-Louis Lagrange og analysere dens relevans i ulike sammenhenger. Fra opprinnelsen til dens fremtidige projeksjon, fortsetter Joseph-Louis Lagrange å generere stor interesse og kontrovers, så det er viktig å utdype vår forståelse for å effektivt møte utfordringene og mulighetene.
Joseph-Louis Lagrange | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Giuseppe Ludovico Lagrangia 25. jan. 1736[1][2][3][4] ![]() Torino (Kongedømmet Sardinia)[5][6][7][8] | ||
Død | 10. apr. 1813[1][2][7][9]![]() Paris (Det første franske keiserdømme)[10][7][11] | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, astronom, fysiker, politiker, skribent, universitetslærer ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Torino (–1754)[12][13] | ||
Doktorgrads- veileder | Giovanni Battista Beccaria | ||
Ektefelle | Vittoria Conti (1767–1783)[12] Adélaïde Le Monnier (1792–1813)[14] | ||
Nasjonalitet | Frankrike (1802–) (årsak: naturalisering) Kongedømmet Sardinia | ||
Gravlagt | Panthéon[15] | ||
Medlem av | 9 oppføringer
Royal Society (1791–)[16]
Kungliga Vetenskapsakademien Det franske vitenskapsakademiet (1787–)[17] Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Bayerische Akademie der Wissenschaften Royal Society of Edinburgh (1791–)[16] Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1756–)[16] Accademia delle Scienze di Torino (1757–)[7] | ||
Utmerkelser | Storoffiser av Æreslegionen (1808)[12] Fellow of the Royal Society (1791)[12] Grand-croix de l'ordre de la Réunion (1813)[12] Liste over de 72 navnene på Eiffeltårnet[18] | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Joseph-Louis Lagrange (italiensk Giuseppe Lodovico Lagrangia) (født 25. januar 1736 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 10. april 1813) blir regnet som en av de største av matematikerne på 1700-tallet. Han ble født i den italienske byen Torino og arbeidet både i Italia og Tyskland, men mest i Frankrike. Han døde i Paris.
Han var direktør ved institutt for matematikk ved Berlin vitenskapsakademi (1766–1787). Han utgav flere avhandlinger om himmelmekanikk, og hovedverket hans er Mêcanique analytique (1788). Her finner man de såkalte lagrangeske bevegelsesligninger for mekaniske systemer. Han flyttet til Paris i 1793 og ble formann for komiteen som utarbeidet det metriske målesystemet.
Lagrange arbeidet også mye med tallteori og algebra. Han gav flere viktige bidrag til teorien for differensialligninger, og likningsteorien hans lå til grunn for Niels Henrik Abels undersøkelse av femtegradslikningen. Lagrange prøvde å utvikle integralregningen, men kom ikke frem til noen tilfredsstillende resultater på denne oppgaven.