I dagens verden er José Sanjurjo en problemstilling som har fått stor relevans i samfunnet. I flere år har José Sanjurjo blitt et interessepunkt for forskere, bedrifter og myndigheter, og har skapt omfattende debatt om implikasjoner og konsekvenser. Betydningen av José Sanjurjo har vært reflektert på ulike områder, fra politikk til teknologi, kultur og økonomi. I denne artikkelen vil ulike tilnærminger og perspektiver på José Sanjurjo bli diskutert, med sikte på å bedre forstå virkningen i dag og i fremtiden.
José Sanjurjo | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 28. mars 1872![]() | ||
Død | 20. juli 1936 (64 år)![]() Luftfartsulykke | ||
Beskjeftigelse | Offiser, militært personell, politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Spania[1] | ||
Gravlagt | Monumento a los Caídos (1961–2016)[2] Pantheon of Regulares 2 (2017–)[3] | ||
Utmerkelser | Karl IIIs orden | ||
Kallenavn | El León («Løven») | ||
Troskap | ![]() ![]() ![]() | ||
Våpenart | Spanias hær | ||
Militær grad | Generalløytnant | ||
Enhet | ![]() | ||
Kommandoer | ![]() | ||
Deltok i | Den spansk-amerikanske krigen Andre Rif-krig Tredje Rif-krig Den spanske borgerkrigen | ||
IMDb | IMDb | ||
José Sanjurjo y Sacanell (født 28. mars 1872 i Pamplona, død 20. juli 1936 i Estoril i Portugal) var en spansk general, militærguvernør, hærfører og sjef for Guardia Civil.
Sanjurjo ble født i Pamplona som sønn av den karlsiske offiseren Justo Sanjurjo Bonrostra og moren Carlota Sacanell Desojo. Han tjenestegjorde i Cuba i 1896 under den cubanske uavhengighetskrigen og den spansk-amerikanske krigen. Han deltok senere i Rif-krigene i 1909 og Rif-krigen 1920 til 1926 i Marokko. I den siste ledet han gjenerobringen av Melilla i 1921. I 1922 ble han utnevnt til å lede etterforskningen om anklagene om korrupsjon i hærledelsen i Larache. Han samarbeidet med Miguel Primo de Rivera da denne sikret seg diktatorisk makt i landet i 1923. Han var deretter den spanske høykommissæren i Marokko med grad av generalløytnant. Han deltok i amfibielandingen mot Al Hoceima i 1925. I 1928 ble han sjef for Guardia Civil.
Han var sentral i opprettelsen av Den andre spanske republikken, da han som sjef for Guardia Civil nektet å støtte kong Alfonso XIII.
Etter en rekke voldelige konfrontasjoner rundt om i landet, ble han avsatt av republikkens statsminister Manuel Azaña som sjef for Guardia Civil, og Sanjurjo følte seg dårlig behandlet og prøvde på et mislykket statskupp i august 1932. Han og andre medsammensvorne ble arrestert, blant dem José Antonio Primo de Rivera og i alt 140 deltakere ble deportert til Spansk Sahara. Sanjurjo ble først dømt til døden, deretter til fengselsstraff, men ble snart benådet, etter at Alejandro Lerroux ble statsminister i en sentrum/høyre-regjering etter valgene 19. november 1933. Sanjurjo reiste da i frivillig eksil til Lisboa og organiserte motstanden mot republikken.
Han var ved siden av Francisco Franco og Emilio Mola en av lederne for opprøret mot den sosialistiske regjeringen i 1936 som ble innledningen til den spanske borgerkrigen. Han var tiltenkt som statssjef i Spania etter opprøret, men døde i et flystyrt.