José Sanjurjo

José Sanjurjo
Født		28. mars 1872 Pamplona, Navarra
Død		20. juli 1936 (64 år) Estoril, Portugal Luftfartsulykke
Beskjeftigelse		Offiser, militært personell, politiker
Embete		Director-General of the Civil Guard (1928–1932) High Commissioner of Spain to Morocco (1925–1928) High Commissioner of Spain to Morocco (1931–1931) Member of the Cortes republicanas (1st legislature of the Second Spanish Republic, Lugo, 1931–1931) Member of the Consultative National Assembly (1928–1930)
Nasjonalitet		Spania[1]
Gravlagt		Monumento a los Caídos (1961–2016)[2] Pantheon of Regulares 2 (2017–)[3]
Utmerkelser		Karl IIIs orden
Kallenavn		El León («Løven»)
Troskap		Kongeriket Spania Den andre spanske republikken Nasjonalist-Spania
Våpenart		Spanias hær
Militær grad		Generalløytnant
Enhet		Den spanske hær
Kommandoer		Guardia Civil
Deltok i		Den spansk-amerikanske krigen Andre Rif-krig Tredje Rif-krig Den spanske borgerkrigen
IMDb		IMDb
José Sanjurjo på Commons

José Sanjurjo y Sacanell (født 28. mars 1872 i Pamplona, død 20. juli 1936 i Estoril i Portugal) var en spansk general, militærguvernør, hærfører og sjef for Guardia Civil.

Sanjurjo ble født i Pamplona som sønn av den karlsiske offiseren Justo Sanjurjo Bonrostra og moren Carlota Sacanell Desojo. Han tjenestegjorde i Cuba i 1896 under den cubanske uavhengighetskrigen og den spansk-amerikanske krigen. Han deltok senere i Rif-krigene i 1909 og Rif-krigen 1920 til 1926 i Marokko. I den siste ledet han gjenerobringen av Melilla i 1921. I 1922 ble han utnevnt til å lede etterforskningen om anklagene om korrupsjon i hærledelsen i Larache. Han samarbeidet med Miguel Primo de Rivera da denne sikret seg diktatorisk makt i landet i 1923. Han var deretter den spanske høykommissæren i Marokko med grad av generalløytnant. Han deltok i amfibielandingen mot Al Hoceima i 1925. I 1928 ble han sjef for Guardia Civil.

Han var sentral i opprettelsen av Den andre spanske republikken, da han som sjef for Guardia Civil nektet å støtte kong Alfonso XIII.

Etter en rekke voldelige konfrontasjoner rundt om i landet, ble han avsatt av republikkens statsminister Manuel Azaña som sjef for Guardia Civil, og Sanjurjo følte seg dårlig behandlet og prøvde på et mislykket statskupp i august 1932. Han og andre medsammensvorne ble arrestert, blant dem José Antonio Primo de Rivera og i alt 140 deltakere ble deportert til Spansk Sahara. Sanjurjo ble først dømt til døden, deretter til fengselsstraff, men ble snart benådet, etter at Alejandro Lerroux ble statsminister i en sentrum/høyre-regjering etter valgene 19. november 1933. Sanjurjo reiste da i frivillig eksil til Lisboa og organiserte motstanden mot republikken.

Han var ved siden av Francisco Franco og Emilio Mola en av lederne for opprøret mot den sosialistiske regjeringen i 1936 som ble innledningen til den spanske borgerkrigen. Han var tiltenkt som statssjef i Spania etter opprøret, men døde i et flystyrt.