Jord

I dagens verden er Jord et tema som har blitt stadig mer aktuelt og interessant på ulike områder. Både i den politiske, sosiale og økonomiske sfæren, så vel som i folks daglige liv, har Jord fanget oppmerksomheten til millioner av individer over hele verden. Betydningen av Jord gjenspeiles i mangfoldet av meninger og tilnærminger som finnes rundt dette emnet, så vel som i den konstante utviklingen og endringen det opplever over tid. Dette er grunnen til at det er avgjørende å utdype forståelsen av Jord, analysere dens implikasjoner og diskutere dens forskjellige fasetter. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Jords verden, utforske dens forskjellige dimensjoner og ta opp debattene rundt dette emnet som er så relevant i dag.

«Jord» har flere betydninger.
Et eksempel på en jordprofil.

Jord utgjør pedosfæren og ligger i grensesnittet mellom litosfæren, biosfæren, atmosfæren og hydrosfæren. Den består av mineraler (47%) og organisk stoff (3%), blant annet levende organismer, luft (25%) og vann (25%).

Jord er blant Jordens viktigste naturressurser på grunn av sin nærhet og dens dynamiske, fysiske, kjemiske og biologiske funksjoner. Selv om begrepet jord er vel etablert, er definisjonene varierende, alt etter perspektiv og bruksområde.

I geologi-, geoteknikk- og geografifagene er jord alt løsmateriale oppå det faste fjellet.

5. desember er Den internasjonale jorddagen.[1]

Funksjoner

Jorda tjener til flere funksjoner.

  • Som naturlige funksjoner kan nevnes livsgrunnlag for mikroorganismer, planter, dyr og mennesker. I jorden sirkulerer næringsstoffer og vann som følge av nedbrytningsprosesser, ombygging og oppbyggningsprosesser.
  • Som bruksfunksjoner kan nevnes jord brukt som råstoff eller som sted for planteproduksjon.

Klassifiseringer

Geoteknisk klassifiserer en jord etter størrelsen på kornene som:[2]

  • Leire som er de fineste partiklene, og partikkeldiameteren er mindre enn 0,002mm
  • Silt, der partikkeldiameteren er mellom 0,002mm og 0,06mm
  • sand, der partikkeldiameteren er mellom 0,06mm og 2mm
  • Grus, der partikkeldiameteren er mellom 2mm og 60mm
  • Stein, der partikkeldiameteren er mellom 60mm og 600mm
  • Blokk, der partikkeldiameteren er mer enn 600mm.

Dersom leir utgjør mer enn 30 vektprosent, kalles materialet for leire uavhengig av graderingen.[3]

Jord kan også klassifiseres etter andre kriterier som:

Jordsmonnet

Begrepet jordsmonn er synonymt med det øvre, biologisk aktive laget. De jordsmonndannende faktorene er klima, organismer, mineralmateriale, topografi og tid. Disse kan alle i varierende grad være virksomme. Levende planterøtter er i jordsmonnet.

Jordsmonnet består ofte av flere lag, med ulike dannelseshistorier. De kan klassifiseres som blant annet:

Se også

Referanser

  1. ^ «World Soil Day, December 5th | Food and Agriculture Organization of the United Nations». www.fao.org. Besøkt 6. desember 2019. 
  2. ^ Nilmar Janbu: Grunnlag i geoteknikk, Tapir forlag, 1970, side 36.
  3. ^ Nilmar Janbu: Grunnlag i geoteknikk, Tapir forlag, 1970, side 38.

Litteratur

  • Adams, J.A. 1986. Dirt. College Station, Texas : Texas A&M University Press ISBN 0-89096-301-0
  • Soil Survey Staff. (1975) Soil Taxonomy: A basic system of soil classification for making and interpreting soil surveys. USDA-SCS Agric. Handb. 436. U.S. Gov. Print. Office. Washington DC.
  • Soil Survey Division Staff. (1993) Soil survey manual. Soil Conservation Service. U.S. Department of Agriculture Handbook 18.
  • Logan, W. B., Dirt: The ecstatic skin of the Earth, 1995. ISBN 1-57322-004-3.
  • Faulkner, William. Plowman's Folly. New York, Grosset & Dunlap forlag, 1943. ISBN 0-933280-51-3.
  • Jenny, Hans, Factors of Soil Formation: A System of Quantitative Pedology, 1941.
  • Edward Hyams: Jordsmonn & sivilisasjon, Nisus forlag, 2014.

Eksterne lenker