Joost van den Vondel
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Joost van den Vondel, utforske dens opprinnelse, dens relevans i dag og dens mulige konsekvenser i fremtiden. Siden oppstarten har Joost van den Vondel vakt interesse og nysgjerrighet hos mennesker i alle aldre og yrker, og blitt et tilbakevendende tema i samtaler, debatter og akademiske studier. Gjennom dette forfatterskapet vil vi fordype oss i de mest relevante aspektene ved Joost van den Vondel, analysere implikasjonene i ulike kontekster og gi et kritisk blikk på dets innflytelse på det moderne samfunnet. Gjennom en omfattende tilnærming vil vi søke å gi leserne våre en mer fullstendig forståelse av Joost van den Vondel og dens implikasjoner i dagens verden.
| Joost van den Vondel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. nov. 1587[1][2][3][4] Köln[5][6] | ||
| Død | 5. feb. 1679[1][2][3][7] (91 år) Amsterdam (De forente Nederlandene)[8][5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, dramatiker, oversetter, skribent, rhetorician | ||
| Nasjonalitet | De forente Nederlandene | ||
| Gravlagt | Nederland | ||
| Signatur | |||
 | |||
Joost van den Vondel (født 17. november 1587 i Köln, død 5. februar 1679 i Amsterdam) var en nederlandsk lyriker og dramatiker. Han ble født i Köln som sønn av mennonitiske foreldre som var flyktet fra Antwerpen på grunn av religionsforfølgelse. I 1596 bosatte familien seg i Amsterdam.
I 1640 ga han ut Gebroeders; den første tragedien etter gresk mønster og en milepæl i europeisk dramatisk diktning. Lucifer fra 1654 regnes imidlertid som hans hovedverk, den har blitt oversatt til flere språk og inspirerte for eksempel John Milton til Det tapte paradis.
I tillegg til å være forfatter var han også en ledende forkjemper for religiøs frihet i Nederlandene og konverterte til katolisismen i 1641. Det hadde vært forbud mot å praktisere annet en kalvinistisk protestantisme siden 1619, men Amsterdams bystyre holdt en beskyttende hånd over ham.
Vondel var på besøk i København to ganger og skrev flere dikt om personer han hadde møtt ved det danske hoff. Han har også skrevet et dikt om slaget på Bergens våg, den norske gjendiktningen er ved H.H. Holm.[9]
Verk – utvalg
- Gijsbreght van Aemstel (1637), historisk drama
- Gebroeders (1640), De syv brødre på norsk i Kåre Langvik-Johannessens oversettelse
- Salomon (1648),
- Lucifer (1654), i norsk gjendiktning i 1987
- Jephta (1659).
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joost-van-den-Vondel, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id vondel-joost-van-den
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2011662136, besøkt 23. november 2019
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вондел Йост ван ден, besøkt 28. september 2015
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0071592
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
- ^ Joost van den Vondel hos SNL
Eksterne lenker
- (en) Joost van den Vondel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Joost van den Vondel på Internet Movie Database
- (en) Joost van den Vondel på Discogs
- (en) Joost van den Vondel på MusicBrainz
- (no) Publikasjoner av Joost van den Vondel i BIBSYS