Jonas Holøs

I dagens verden er Jonas Holøs et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Jonas Holøs skapt kontinuerlig debatt og har vært gjenstand for studier og forskning av eksperter på ulike felt. Dette fenomenet har betydelig påvirket samfunnet, og endret måten folk samhandler på, forbruker informasjon og forholder seg til verden rundt dem. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Jonas Holøs og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av det moderne livet.

Jonas Holøs
Jonas Holøs under en kamp for Kölner Haie i DEL, 2022.
Født27. august 1987 (37 år)
Sarpsborg, Norge
BeskjeftigelseIshockeyspiller Rediger på Wikidata
SøskenSilje Holøs
NasjonalitetNorge
UtmerkelserGullpucken (2014)
Høyde1.80 m (5 ft 11 in)
PosisjonBack
FatningHøyre
Ungdomsklubb
År Klubber
–2004 Sparta Sarpsborg
Draft
NHL Entry Draft 2008 Nr. 170 (6. runde) av Colorado Avalanche
Klubber
År Klubber Liga
2004–2008​ Sparta Sarpsborg Eliteserien
2008–2010​ Färjestad BK SHL
2010–2011​ Lake Erie Monsters AHL
2010–2011​ Colorado Avalanche NHL
2011–2013​ Växjö Lakers SHL
2013–2015​ Lokomotiv Jaroslavl KHL
2015–2017​ Färjestad BK SHL
2017–2019​ HC Fribourg-Gottéron NL
2019–2021​ Linköping HC SHL
2021–2022​ Kölner Haie DEL
2022–2023​ Sparta Sarpsborg Eliteserien
Landslag
År Lag Kamper (mål)
2003−2005  Norge U18 11 (3)
2004−2006  Norge U20 16 (1)
2006−2021  Norge 121 (16)
Jonas Holøs på Commons

Jonas Holøs (27. august 1987 i Sarpsborg) er en norsk tidligere profesjonell ishockeyspiller (back). Han har spilt for den norske klubben Sparta Sarpsborg, klubbene Växjö Lakers, Färjestad BK og Linköping HC i den Svenska hockeyligan (SHL), Colorado Avalanche i National Hockey League (NHL), den russiske klubben Lokomotiv Jaroslavl i Kontinental Hockey League (KHL), HC Fribourg-Gottéron i den sveitsiske National League (NL) og Kölner Haie i Deutsche Eishockey Liga (DEL).

Han ble valgt av Colorado Avalanche som nummer 170 i sjette runde av NHL-draften i 2008. Han ble den sjette nordmannen til å spille i NHL da han debuterte for Avalanche den 16. oktober 2010.[1] I alt spilte han 39 kamper i NHL. Ut over spill i NHL inkluderer høydepunktene i klubbkarrieren å vinne «The Double» med Färjestad i 2009 (seriemesterskap og SM-gull) og Gullpucken i 2014 som årets beste norske ishockeyspiller.

Internasjonalt har Holøs spilt på det norske landslaget på U18-, U20- og seniornivå. Han debuterte på A-landslaget ved ishockey-VM 2006 og spilte 121 offisielle landskamper på A-landslaget. Han deltok i 15 VM-turneringer og tre OL-turnering (2010, 2014, 2018). Fra 2017 til 2021 var han landslagskaptein.

Holøs var gjennom sin karriere kjent for å være en stor og sterk back, som ofte var blant de best trente på lagene han spilte for og blant dem på laget som spilte flest minutter per kamp.[2] Jon Aase, fagkonsulent for styrketrening på Olympiatoppen, har beskrevet Holøs som den «best trente lagidrettsutøveren uansett ballidrett i Norge gjennom tidene».[3]

Karriere

Klubblag

Norge (2004–2008)

Han innledet sin ishockeykarriere i moderklubben Sparta Sarpsborg sesongen 2003/2004, seksten år gammel. Trenerne så raskt hans potensial, og det tok ikke lang tid før Holøs ble plukket opp til Sparta Sarspborgs U20-tropp. Det var i U20- troppen at han fikk sitt gjennombrudd og raskt etablerte seg som én av de absolutt beste backene i ligaen.

Sesongen 2004/2005 ble Holøs for første gang flyttet opp til Sparta Sarpsborgs A-tropp, der han gjorde fem poeng på 41 matcher i sin første sesong på A-laget. To år senere hadde han sin poengmessig beste sesong i norsk Eliteserie da han endte på sjetteplass i poengligaen blant backene med 30 målpoeng (11 mål og 19 assist) på 40 matcher. Etter ytterligere én sesong i Sarpsborg, hvor han ble tatt ut på GET-ligaens allstar-lag, forlot Holøs moderklubben til fordel for svensk ishockey.

Første periode i Sverige (2008–2010)

Den 23. april 2008 ble Holøs presentert som spiller for «norskeklubben» Färjestad BK sammen med landslagskollegene Anders Bastiansen og Marius Holtet.[4][5] Etter ishockey-VM 2008 i Canada ble han valgt av Colorado Avalanche som nummer 170 i sjette runde av NHL-draften i 2008.[6]

Holøs imponerte stort i sin første sesong for Färjestad. Han gjorde Elitserien-debut den 18. september 2008 mot Brynäs IF. Senere samme månad, den 22. september, scoret han sitt første mål i Elitserien, på Gusten Törnqvist, da Luleå HF ble beseiret 2–0.[7] På 55 kamper noterte han seg for åtte mål og seksten målpoeng. Han ble kåret til den viktigste nye spilleren i sesongen 08/09 da han var med å vinne seriemesterskapet og SM-gull (Le Mat-pokalen). Färjestads sportssjef Thomas Rundqvist beskrev Holøs som en spiller som holdt «et jevnt, høyt nivå» og som hadde «imponert hele Hockey-Sverige», mens trener Per-Erik Johnson uttalte at han var «den spilleren i Färjestad som har utviklet seg mest denne sesongen».[8]

Holøs hadde også imponert Avalanches talentspeidere med sitt storspill for Färjestad. Klubben forsøkte å signere Holøs allerede høsten 2009, men han takket nei for å fullføre toårskontrakten med Färjestad.[8][9] Etter fortsatt storspill gjennom 2009/10-sesongen og under Vinter-OL 2010 i Vancouver økte interessen hos Avalanche for å signere ham fra 2010/11-sesongen.[10][11][12]

NHL (2010–2011)

Holøs som Colorado Avalanche-spiller i 2011.

Den 23. mai 2010 signerte Holøs en toårskontrakt verdt 1,225 millioner USD med NHL-klubben Colorado Avalanche. Kontrakten var en såkalt toveiskontrakt hvor lønnen var høyere hvis han spilte i NHL men lavere dersom han ble sendt ned til farmerlaget i American Hockey League (AHL).[13][14][15]

Holøs imponerte klubben på treningscampen under sesongoppkjøringen og ble dermed tatt ut til Avalanches tropp til sesongpremiere.[16][17] Den 16. oktober 2010 ble han den sjette nordmannen som spilte i NHL da han debuterte for Colorado Avalanche borte mot New York Islanders. Colorado tapte kampen 5–2, men Holøs spilte i alt 23 minutter og 57 sekunder, mest av samtlige spillere i kampen.[1][18][19][20] I sin fjerde kamp satte han en ny individuell rekord for norske NHL-spillere da han noterte seg for 27 minutter og 22 sekunders istid i en enkelt kamp. Den 28. oktober 2010 gjorde han sitt første målpoeng i NHL da Avalanche vant 6–5 mot Calgary Flames.[21]

Den 21. november 2010 ble han sendt ned til farmerlaget Lake Erie Monsters i AHL for første gang i løpet av sesongen men ble hentet opp til Avalanche igjen den 27. november.[22][23] Resten av sesongen vekslet han mellom spill for Avalanche og Lake Erie Monsters i AHL. Den 8. april 2011 noterte han seg for to assist da Avalanche tapte 2–3 mot Dallas Stars.[24] Siden Avalanche ikke kvalifiserte seg for Stanley Cup-sluttspillet ble Holøs sendt ned til AHL for å hjelpe Lake Erie i Calder Cup-sluttspillet. Han noterte seg for ett mål og én assist på sju kamper da Monsters ble slått ut i divisjonssemifinalen mot Manitoba Moose.

I alt spilte han 39 NHL-kamper og noterte seg for seks assist. Han var dermed én kamp fra å få en signeringsbonus på 35 000 USD for 40 spilte kamper.[25] Foran 2011/12-sesongen forsterket Avalanche med signere fire nye backer, og under sesongoppkjøringen ble han sendt ned til farmerlaget.[26] Med utsikt til begrenset sjanse for spilletid i NHL og manglende lyst til spill i AHL ble Holøs istedet enig med Avalanche om å bryte kontrakten for at han kunne spille i Europa.[25][27]

Retur til Sverige (2011–2013)

Holøs som Växjö-spiller i 2013.

Flere klubber i Russland, Sveits og Sverige viste interesse for Holøs, som den 17. oktober 2011 signerte en ettårskontrakt med den nyopprykkede klubben Växjö Lakers i svenske Elitserien.[28][29]

Russland (2013–2015)

Sverige og Sveits (2015–2021)

Tyskland og retur til Norge (2021–2023)

Holøs (nummer 7) i aksjon for Kölner Haie i DEL-kvartfinalen mot Eisbären Berlin, 10. april 2022.

Den 14. juni 2021 signerte Holøs en ettårskontrakt med den tyske klubben Kölner Haie i Deutsche Eishockey Liga (DEL).[30] Under sesongoppkjøringen pådro han seg en alvorlig kneskade som krevde operasjon.[31][32] Etter et langt skadefravær fikk Holøs endelig sin debut for Haie den 6. mars 2022 i en 4–2-seier over Fischtown Pinguins.[33] Totalt spilte Holøs seks grunnseriekamper hvor smertene ofte hemmet bevegeligheten i kneet. I sluttspillet noterte han seg for ett mål på fire kamper hvor Haie røk ut i kvartfinalen mot Eisbären Berlin.[34]

Etter en skadepreget 2021/22-sesong vurderte Holøs å ta ett år til i utlandet men valgte den 27. april 2022 å signere en treårskontrakt med moderklubben Sparta Sarpsborg.[35][36][37] Tross høye forventninger begrenset kneskaden ham til at det kun ble én kamp for Holøs i comebacket i Sparta.[38][39] Han meldte seg klar til NM-sluttspillet, men i første semifinalekamp mellom Sparta og Stavanger Oilers pådro han seg ett brudd i tommelen.[40]

Den 4. august 2023 meldte Holøs at kneskaden han pådro seg i Tyskland tvang ham til å legge opp som spiller:[41][42]

Det er en beslutning som har vokst fram over tid etter at jeg ble skadd. Jeg har prøvd å trene meg opp mange ganger, og man føler at det går bedre og bedre, men med en gang intensiteten skrus opp og jeg trener for å kunne spille kamper har jeg fått problemer. Lysten til å spille videre er stor, og jeg kunne sikkert spilt to-tre matcher, men da hadde det stoppet seg selv. Kneet mitt tåler ikke å spille ishockey lenger.

Jonas Holøs, 4. august 2023.[41]

Landslagsspill

Jonas Holøs (høyre) og USAs David Backes i gruppespillskampen mellom Norge og USA ved vinter-OL 2010.

På juniornivå spilte Holøs på U18- og U20-landslaget hvor han deltok i to U18-VM i ishockey (2004 og 2005) og tre junior-VM (2005, 2006, 2007).

Holøs var i løpet av sin seniorkarriere en av de viktigste forsvarsspillerne og senere en av lederskikkelsene på det norske landslaget. I alt spilte 121 offisielle landskamper fordelt på 15 VM-turneringer og tre OL-turneringer (2010, 2014 og 2018).[43]

Han debuterte på A-landslaget i 2005/06-sesongen og spilte sitt første VM på seniornivå i 2006. Han var med i VM-troppen ved VM 2008 i Canada som sendte Norge til sin første VM-kvartfinale.

Han måtte melde forfall til både OL-kvalifiseringen på Jordal i august 2021 og VM i Finland i 2022 på grunn av kneskaden han pådro seg i en treningskamp for Kölner Haie. [31][44]

Meritter og personlige utmerkelser

Klubb

Meritt Klubb År
Eliteserien (Norge)
Gullpucken
(årets beste norske ishockeyspiller) 		2014
GET-ligaens allstar-lag Sparta Sarpsborg 2007/08
Elitserien (Sverige)
SM-gull (Le Mat-pokalen) Färjestad BK 2008/09
Seriemester Färjestad BK 2008/09

Landslag

Meritt År
Norge
En av lagets tre beste spillere i VM (7) 2010, 2012, 2014, 2015, 2017, 2019, 2021
Norge U18
Gull i U18-VM D1 2005
Norge U20
Gull i U20-VM D1 2005

Statistikk

Klubblag

    Grunnserie   Sluttspill
Sesong Klubb Liga KS M A P PIM ± KS M A P PIM ±
2002/03 Sparta Sarpsborg U19 Norge U19 20 1 1 2 0 −28
2003/04 Sparta Sarpsborg U19 Norge U19 35 10 7 17 24 −23
Sparta Sarpsborg Eliteserien 1 0 0 0 0 0
2004/05 Sparta Sarpsborg U19 Norge U19 1 1 1 2 0 ―
Sparta Sarpsborg UPC-ligaen 41 3 2 5 18 ― NM-sluttspill 4 0 0 0 2 ―
2005/06 Sparta Sarpsborg UPC-ligaen 26 3 4 7 14 ― NM-sluttspill 6 0 0 0 0 ―
2006/07 Sparta Sarpsborg UPC-ligaen 40 11 19 30 32 ― NM-sluttspill 13 2 2 4 18 ―
Sparta Sarpsborg 2 1. divisjon 1 2 0 2 0 ―
2007/08 Sparta Sarpsborg GET-ligaen 40 2 20 22 67 ― NM-sluttspill 13 2 2 4 18 ―
2008/09 Färjestad BK Elitserien 55 8 8 16 12 +7 SM-sluttspill 13 3 3 6 8 +9
2009/10 Färjestad BK Elitserien 51 1 13 14 24 −4 SM-sluttspill 7 0 0 0 2 0
2010/11 Colorado Avalanche NHL 39 0 6 6 10 −3
Lake Erie Monsters AHL 17 0 6 6 8 +1 Calder Cup-sluttspill 7 1 1 2 8 −3
2011/12 Växjö Lakers Elitserien 41 2 7 9 8 −9
2012/13 Växjö Lakers Elitserien 55 4 13 17 10 +3
2013/14 Lokomotiv Jaroslavl KHL 52 6 8 14 12 −12 Gagarin Cup-sluttspill 16 0 4 4 5 +4
2014/15 Lokomotiv Jaroslavl KHL 60 10 9 19 10 0 Gagarin Cup-sluttspill 6 0 1 1 2 −7
2015/16 Färjestad BK SHL 40 5 12 17 6 −10 SM-sluttspill 3 0 0 0 0 −1
2015/16 Färjestad BK CHL 5 0 0 0 0 −3
2016/17 Färjestad BK SHL 51 8 9 17 8 +12 SM-sluttspill 7 1 2 3 4 0
2016/17 Färjestad BK CHL 5 0 0 0 0 0
2017/18 HC Fribourg-Gottéron NL 38 2 12 14 8 −8 Sluttspill 2 0 0 0 0 0
2018/19 HC Fribourg-Gottéron NL 49 3 14 17 8 +9 Nedrykksspill 1 0 0 0 0 −1
2019/20 Linköping HC SHL 52 5 13 18 12 −1
2020/21 Linköping HC SHL 48 5 4 9 16 −8
2021/22 Kölner Haie DEL 6 0 0 0 0 +1 Sluttspill 4 1 0 1 2 −1
2022/23 Sparta Sarpsborg Fjordkraft-ligaen 0 0 0 0 0 0 NM-sluttspill 1 0 0 0 0 0
Totalt i Eliteserien (Norge) 148 19 45 64 131 ― 30 3 2 5 22 0
Totalt i Elitserien / SHL 393 38 79 117 96 −10 30 4 5 9 14 +8
Totalt i NHL 39 0 6 6 10 −3 0 0 0 0 0 0
Totalt i KHL 112 16 17 33 22 −2 22 0 5 5 7 −3
Totalt i NL 87 5 26 31 16 +1 3 0 0 0 0 +1
Totalt i CHL 10 0 0 0 0 −3 0 0 0 0 0 0

Landslag

År Lag Mesterskap Resultat SK M A P UTV
2004 Norge U18-VM 10.-plass 6 0 1 1 2
2005 Norge U18-VM-D1 1.-plass 5 3 1 4 14
2005 Norge Junior-VM-D1 1.-plass 5 0 2 2 2
2006 Norge Junior-VM 10.-plass 6 0 0 0 12
2006 Norge VM 11.-plass 6 0 0 0 2
2007 Norge Junior-VM-D1 9.-plass 5 1 1 2 31
2007 Norge VM 14.-plass 6 0 1 1 6
2008 Norge VM 8.-plass 7 0 1 1 6
2009 Norge OL-kv. Kv. 3 1 0 1 2
2009 Norge VM 11.-plass 6 0 0 0 2
2010 Norge OL 10.-plass 4 0 1 1 2
2010 Norge VM 9.-plass 6 1 1 2 8
2011 Norge VM 6.-plass 7 2 3 5 2
2012 Norge VM 8.-plass 8 4 5 9 2
2013 Norge VM 10.-plass 7 0 0 0 4
2014 Norge OL 12.-plass 4 0 1 1 0
2014 Norge VM 12.-plass 7 1 1 2 4
2015 Norge VM 11.-plass 7 1 5 6 0
2016 Norge VM 10.-plass 7 1 2 3 2
2016 Norge OL-kv. Kv. 3 2 1 3 2
2017 Norge VM 11.-plass 7 1 1 2 2
2018 Norge OL 8.-plass 5 0 1 1 2
2018 Norge VM 13.-plass 7 1 2 3 2
2019 Norge VM 12.-plass 7 1 4 5 0
Junior totalt 27 4 5 9 61
Senior totalt 114 16 30 46 50

SK = Spilte kamper, M = Mål, A = Assist, P = Poeng, UTV = Utvisninger

Referanser

  1. ^ a b Geir Arne Kippernes (17. oktober 2010). «NHL-debut for Holøs» (på norsk). VG. Besøkt 11. januar 2024. 
  2. ^ VG Sporten fakta. 20. august 2009. Side 13
  3. ^ Per Øyvind Fange (12. mai 2012). ««Tyvtrente» som barn - ble «tidenes best trente»» (på norsk). NRK. Besøkt 11. januar 2024. 
  4. ^ Robert Pettersson (23. april 2008). «Norskt hattrick för Färjestad» (på svensk). Hockeysverige.se. Besøkt 15. november 2005. 
  5. ^ «Svensk toppklubb satser norsk». VG Sporten: 11. 29. august 2008. 
  6. ^ «Tre nordmenn draftet til NHL» (på norsk). VG. 21. juni 2008. Besøkt 11. januar 2024. 
  7. ^ «Färjestad vann mot ett svagt Luleå» (på svensk). Sveriges Radio. 22. september 2008. Besøkt 12. januar 2024. 
  8. ^ a b Pål A. Karlsen (1. april 2009). «Forvandlingen» (på norsk). Aftenposten. Arkivert fra originalen 2. april 2009. Besøkt 11. januar 2024. 
  9. ^ Espen Solbakken (10. juli 2009). «Holøs dropper NHL-klubb» (på norsk). VG. Besøkt 11. januar 2024. 
  10. ^ Espen Solbakken (24. november 2009). «Jonas Holøs nærmere NHL-kontrakt» (på norsk). VG. Besøkt 11. januar 2024. 
  11. ^ Pål A. Karlsen (28. mars 2010). «Holøs kan havne i NHL» (på norsk). VG. Besøkt 11. januar 2024. 
  12. ^ Pål A. Karlsen (31. mars 2010). «Färjestad vil beholde Holøs» (på norsk). SA.no. Besøkt 11. januar 2024. 
  13. ^ «NHL neste for Holøs», Aftenposten 12. mai 2010
  14. ^ «Avalanche sign 2 defensemen to entry-level deals» (på engelsk). The Denver Post. 26. mai 2010. Besøkt 11. januar 2024. 
  15. ^ «Jonas Holos: Transactions» (på engelsk). Spotrac.com. Besøkt 11. januar 2024. 
  16. ^ Geir Arne Kippernes (3. oktober 2010). «Holøs i Avalanches NHL-tropp» (på norsk). VG. Besøkt 11. januar 2024. 
  17. ^ Øystein Jarlsbo (4. oktober 2010). «NHL-klar Holøs: − Sjefen stoler på meg» (på norsk). VG. Besøkt 11. januar 2024. 
  18. ^ «Event Summary - Colorado Avalanche vs. New York Islanders Saturday, October 16, 2010» (på engelsk). NHL.com. 16. oktober 2010. Besøkt 11. januar 2024. 
  19. ^ Adrian Dater (16. oktober 2010). «Holos added to Norway’s list of NHL players» (på engelsk). The Denver Post. Besøkt 11. januar 2024. 
  20. ^ Terry Frei (24. oktober 2010). «Avalanche’s Holos carries hopes of native Norway» (på engelsk). The Denver Post. Besøkt 11. januar 2024. 
  21. ^ Pål A. Karlsen (29. oktober 2010). «Holøs med målgivende pasning» (på norsk). SA.no. Besøkt 11. januar 2024. 
  22. ^ «Holøs sendt til farmerlaget» (på norsk). VG. 21. november 2010. Besøkt 11. januar 2024. 
  23. ^ «Holøs tilbake i NHL» (på norsk). VG. 27. november 2010. Besøkt 11. januar 2024. 
  24. ^ «To assist av Holøs» (på norsk). VG. 9. april 2021. Besøkt 11. januar 2024. 
  25. ^ a b Øystein Jarlsbo (19. oktober 2011). «Holøs én kamp fra bonus på 200.000 kr.» (på norsk). VG. Besøkt 11. januar 2024. 
  26. ^ «Holøs vraket av Colorado» (på norsk). VG. 26. september 2011. Besøkt 11. januar 2024. 
  27. ^ «Holøs har sagt opp i Colorado» (på norsk). VG. 14. oktober 2011. Besøkt 11. januar 2024. 
  28. ^ «Holøs klar for Växjö» (på norsk). VG. 17. oktober 2011. Besøkt 11. januar 2024. 
  29. ^ «Holøs klar for svensk klubb» (på norsk). Nettavisen. 17. oktober 2011. Besøkt 11. januar 2024. 
  30. ^ «Jonas Holøs verstärkt die Haie-Abwehr» (på tysk). Haie.de. 14. juni 2021. Besøkt 11. januar 2024. 
  31. ^ a b «Holøs mister OL-kvalifiseringen – må kanskje opereres» (på norsk). SA.no. 20. august 2021. Besøkt 11. januar 2024. 
  32. ^ Erlend Borren Kristoffersen (23. august 2021). «Landslagskapteinen sliter med ettervirkninger av koronasykdom: – Jeg føler energien aldri kommer tilbake» (på norsk). TV2. Besøkt 11. januar 2024. 
  33. ^ «Starke Mannschaftsleistung: Haie nehmen drei Punkte aus Bremerhaven mit!» (på tysk). Haie.de. 6. mars 2022. Arkivert fra originalen 11. januar 2024. Besøkt 11. januar 2024. 
  34. ^ Erlend Borren Kristoffersen (4. april 2022). «Landslagskapteinen vurderer Norge-retur: – En av de største noensinne» (på norsk). TV2. Besøkt 11. januar 2024. 
  35. ^ Erlend Borren Kristoffersen (27. april 2022). «Landslagskapteinen vender hjem: – Byens store sønn er tilbake» (på norsk). TV2. Besøkt 11. januar 2024. 
  36. ^ Wegard akkehaug (27. april 2022). «Kaptein Holøs vender tilbake til Norge etter «drømmekarriere»» (på norsk). NRK. Besøkt 11. januar 2024. 
  37. ^ Wegard akkehaug (27. april 2022). «Holøs klar for Sparta: - Ville føles feil å ta på seg en annen norsk drakt» (på norsk). Nitten.no. Besøkt 11. januar 2024. 
  38. ^ «Holøs redd karrieren er over: – En dårlig skade» (på norsk). Dagsavisen. 13. september 2022. Besøkt 11. januar 2024. 
  39. ^ Erlend Borren Kristoffersen (7. februar 2023). «Landslagskapteinen får trenerrolle: – Det fungerer ikke» (på norsk). TV2. Besøkt 11. januar 2024. 
  40. ^ Trym Isaksen, Erlend Borren Kristoffersen (20. mars 2023). «Skademarerittet fortsetter for landslagskapteinen» (på norsk). TV2. Besøkt 11. januar 2024. 
  41. ^ a b «Holøs legger opp: – Det er skikkelig kjipt å tenke på at det er over» (på norsk). SA.no. 4. august 2023. Besøkt 11. januar 2024. 
  42. ^ Lukas Singdalsen Pettersen (14. september 2023). «Etter 20 år sa det stopp: – Jeg er stolt» (på norsk). TV2. Besøkt 11. januar 2024. 
  43. ^ «Internasjonale spillere - menn: Adelskalender» (PDF) (på norsk). Hockey.no. Besøkt 9. januar 2024. 
  44. ^ Vegard Aulstad (6. mai 2022). «Landslagskaptein Holøs mister hockey-VM - veteranene faller fra» (på norsk). VG. Besøkt 11. januar 2024. 

Eksterne lenker


Autoritetsdata