I denne artikkelen skal vi gå i dybden med temaet Johs. Kalvemo, som har utløst stor interesse og kontrovers de siste årene. Siden fremveksten har Johs. Kalvemo fanget oppmerksomheten til mennesker fra forskjellige felt, og generert lidenskapelige debatter og motstridende meninger. Gjennom denne analysen tar vi sikte på å undersøke i detalj de ulike aspektene rundt Johs. Kalvemo, med sikte på å belyse dens betydning, implikasjoner og mulige fremtidige utviklinger. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi ta for oss både dens historiske, kulturelle, sosiale og vitenskapelige dimensjoner, samt de ulike perspektivene som finnes på saken, i et forsøk på å gi en helhetlig og berikende visjon om Johs. Kalvemo.
Johs. Kalvemo | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 25. mars 1949[1]![]() Tana (Finnmark)[1] | ||
Beskjeftigelse | Journalist, dokumentarfilmskaper, TV-produsent, sosionom ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje (2016)[2][3] Skábmagovat-pris (2003) (neste: Sverre Porsanger)[4] |
Johannes Edvard «Johs.» Kalvemo (født 1949) er en samisk-norsk journalist, programskaper og sosionom. Han har arbeidet i NRK fra 1975, spesielt for NRK Sápmi.
Kalvemo vokste opp i Valjok ved Tanaelva Finnmark, på grensa mot Finland. Morsmålet var nordsamisk, men samisk var fraværende på skolen i Karasjok.[5] Kalvemo utdannet han seg som sosionom med praksisperiode i Sør-Norge. Tilbake i Finnmark ble han sosialsjef i Kautokeino og har arbeidet som journalist fra 1972.[6]
I 1975 fikk han en stipendiat-stilling ved NRK i Oslo og ble ansatt ved Sameradioen i Karasjok året etter.[7] I 1983 ble han den første faste TV-medarbeideren ved NRK Sámi Radio.
Kalvemo har laget stoff om samisk historie, samisk kultur - som joik, populærmusikk, teater [8]. Et annet tema er kontakten mellom urfolk på tvers av grenser.[9] og samisk kultur på tvers av Nordkalotten, inklusive samisk kultur på sovjetisk/russisk side [9]. Det ser ut til at reiser til Sovjet og kart som viser et samisk område på tvers av grensene på Norkalotten, var årsaken til at overvåkingspolitiet fulgte med Kalvemo og andre aktive samer i en årrekke. Da Kalvemo mottok Kongens fortjenstmedalje følte han det som en oppreisning fra det offisielle Norge.[10]
Kalvemo har befattet seg med historiene rundt og følgene av Kautokeinoopprøret både før og etter spillefilmen ble laget. Han har intervjuet etterlevende og andre informanter og han har drevet gravejournalistikk fra flere vinkler. Et sentralt tema har vært hva de eldste fra området kan fortelle. Et annet tema var hva som skjedde med levningene av de henrettede, og muligheten for å få hodeskaller som hadde blitt oppbevart i Oslo og i København tilbake til Finnmark.[11]
Ved sin 70-års dag ble Kalvemo omtalt som inspirator, god kollega og en bauta i NRK Sápmi.[12] Tidligere, da «Sameradioens mor» Kathrine Johnsen døde i 2002, skrev Kalvemo en nekrolog om henne, som ble publisert i en rekke aviser[13].
I 2016 mottok han Kongens fortjenstmedalje. I begrunnelsen het det blant annet: «Johannes Edvard Kalvemo er den journalisten som over lengst tid og med størst utholdenhet har formidlet samisk kultur og samiske verdier, og talt urfolkets sak til et samisk og norsk publikum.[14][15]
Kalvemo var landsstyremedlem i Norsk journalistlag 1993-2003[16] og var på 1990-tallet medlem av Kontrollkommisjonen for Vest- og Midt-Finnmark. [17] Kalvemo tok initiativ til journalistnettverket Barents Press International som han etablerte med kolleger etter den kalde krigen.[18]
Johs Kalvemo er gift med sosialantropolog Astrid Larsson Kalvemo.
Johs. Kalvemo har laget mer enn 30 dokumentarfilmer i perioden 1986-2003.[6]
Han har blant annet laget eller vært sentral bidragsyter til følgende dokumentarfilmene