John Eliassen Boere

I dag er John Eliassen Boere et veldig viktig tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med den konstante utviklingen av samfunn og teknologi, har John Eliassen Boere blitt et grunnleggende aspekt i våre daglige liv. Fra dens innvirkning på den globale økonomien til dens innflytelse på personlige relasjoner, har John Eliassen Boere skapt enestående interesse. I denne artikkelen skal vi utforske i dybden de ulike aspektene ved John Eliassen Boere og hvordan det har formet vårt syn på verden i dag. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi dykke ned i en detaljert analyse for å bedre forstå rollen John Eliassen Boere spiller i dagens samfunn.

John Eliassen Boere
Født3. aug. 1843Rediger på Wikidata
Død29. nov. 1917Rediger på Wikidata (74 år)
NasjonalitetNorge
John Eliassen Boere var gift to ganger, først med Emilie Jonsdatter, f 1843; deretter i 1896 med Brita Mortensdatter, f 1863.[1] Her bryllupsbilde fra 1896.[2] Johns bror Elias bak.

John Eliassen Boere (1843–1917)[1][3][4][5][6] var en sørsamisk reindriftssame, samepolitisk organisator og aktivist som bodde store deler av sitt liv i Kolvereid/Foldereid.[7] Foreldre var Elias Johnsen (1815-1908) og kona Sofie Magdalena (1816-1864), som i lang tid bodde ved Mjøsundvatnet.

Selv bruke ikke John Eliassen navnet Boere, da dette var et navn som ikke var kjent for han og hans slekt på den tiden, men hvor den grenen av slekten først ble kjent for hans etterkommerne i ettertid, ifølge artikkel i årbok for Namdalen.

John Eliassen Boere var i 1908 med på å stifte Nordre Trondhjems Amts Lappeforening, han formulerte vedtektene og var foreningens første formann.[8] Sammen med Daniel Mortenson fra Røros/Elgå og Martin Jonassen fra Haltdalen utgjorde han en delegasjon som i 1908 dro til Oslo for å diskutere samenes sak med kong Haakon, statsminister Gunnar Knudsen og landbruksminister Foosnæs. Møtene skjedde 26. oktober 1908.[9][10][11][12] Han trakk seg som formann i lappeforeningen i 1910.[13]

Som innsender av leserbrev til avisen Waren Sardne i 1910 var John en av de første som skrev sørsamisk, fonetisk og uten støtte i noe etablert skriftspråk.[14][15] Han meldte seg og sin familie ut av statskirka i 1891, og meldte seg inn i adventistmenigheten.[1]

Han var også kjent som jaktlos og bjørnejeger.[16][17] Det sies at han skjøt 49 bjørner alene og jaktet 120 bjørner sammen med andre jegere. Han var jaktlos for utenlandske jegere, og skal ha behersket både engelsk og tysk, og i alt 6 språk.[18][19][2][20]

En bauta til minne om ham ble reist på Foldereid i 1965.[21] Etterkommere etter John er fremdeles reindriftssamer i Nord-Trøndelag. Oldebarnet Ingvald Jåma (1935–2016) ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 2011.[22] Oldebarnet Arvid Jåma og tippoldebarnet John Kristian Jåma er også reineiere i Fosen reinbeitedistrikt.[23] John Kristian Jåmas datter Maja Kristine Jåma ble medlem av Sametinget og Sametingsrådet i 2021.

Referanser

  1. ^ a b c John Eliasson Arkivert 2. februar 2017 hos Wayback Machine.; Sørsamiske slekter, sijtijarnge.no
  2. ^ a b Kongsmoen før 1964: tillegg til generell bygdehistorie for Høylandet. Høylandet: Laget. 1993. s. 24 og 30. ISBN 82-991902-1-5. 
  3. ^ Fødselsdato Ministerialbok for Stjørdalens prestegjeld; nr. 709A11, 1833-1844, s. 214; Statsarkivet i Trondheim / Digitalarkivet. Døpt 30. juni 1844 i Øvre Stjørdal.
  4. ^ Dødsdato: Kolvereid sokneprestkontor, Ministerialbok nr. 1, 1903-1922, s. 158, Statsarkivet i Trondheim / Digitalarkivet. Begravet i Kolvereid 13. januar 1918
  5. ^ John Eliassen; Folketelling 1910 for 1752 Kolvereid herred, Digitalarkivet
  6. ^ John Eliassen; Folketelling 1891 for 1752 Kolvereid herred, Digitalarkivet
  7. ^ Ved ulike kirkebokinnførsler i forbindelse med konfirmasjon, vigsel og barns dåp oppga han Kolvereid, Mjosundvatnet, Fesund, Grytbogen som fødested eller bosted. Fesund og Grytbogen er bygder på hhv sør- og nordsiden av fjordarmen Innerfolda.
  8. ^ Jernsletten, Regnor (1998). Samebevegelsen i Norge: idé og strategi 1900-1940. Tromsø: Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø. s. 81-82. 
  9. ^ Otnes, Per (1970). Den samiske nasjon: interesseorganisasjoner i samenes politiske historie. Oslo: Pax. s. 107–115. 
  10. ^ Salvesen, Helge (1979). «Makt og avmakt i samisk historie. Politisk organisering blant sørsamane rundt hundreårsskiftet», i Årbok for Trøndelag 1979
  11. ^ Jens A. Andersen. «Da namdalssamene møtte kongen og Nordre Trondhjems amts lappeforening ble stiftet». Årbok for Namdalen 1979
  12. ^ Snorre Tørriseng. «John Eliassen Boere - ikke bare bjørnejeger». Ytri Halfa 2010
  13. ^ Berg, Bård A. (2000). Mot en korporativ reindrift: samisk reindrift i Norge i det 20. århundre : eksemplifisert gjennom studier av reindriften på Helgeland. Guovdageaidnu: Sámi instituhtta. s. 175. 
  14. ^ Åke Jünge. «Avodiepu : eit sørsamisk skriftstykke frå 1910 : litt samisk lokalhistorie frå Trøndelag». Årbok for Nord-Trøndelag 2003
  15. ^ Åke Jünge. Sørsamar - ein minoritet i den samiske minoriteten Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.; Høgskoleavisa, nr 16, 2003
  16. ^ Leif Elsvatn (1988). «En lur jeger». Sørsamer forteller. Helgeland arbeiderblad. s. 32-34. ISBN 8290349122. 
  17. ^ Snorre Tørriseng. «På bjørnetreff i Folla». Ytri Halfa 2010. Referat fra oldebarnet Ingvald Jåmas fortelling om bjørnejakt.
  18. ^ P. Jæger-Leirvik. «Bjørnejegeren og språkmannen John Eliassen». Årbok for Namdalen 1962
  19. ^ Sveinung Leirvik. «Sameførar og bjørnejeger med sjeldne språkevner : om John Eliassen Boere». Åarjel-saemieh = Samer i sør; Nr. 5 (1995)
  20. ^ - I nevekamp med bjørn; NRK, 15.7.2010.
  21. ^ «John Eliassen Boeres bauta i Foldereid blir avduket neste søndag». Trønder-Avisa, 25.8.1965
  22. ^ Til minne om Ingvald Jåma Arkivert 2017-02-02, hos Wayback Machine.; Snåsanytt, 25.2.2016
  23. ^ Vindmølle på Storheia; NRK Midtnytt, 22.8.2016