John Antoine Nau | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 19. nov. 1860[1][2]![]() San Francisco | ||
Død | 17. mars 1918[1][2]![]() Douarnenez | ||
Beskjeftigelse | Skribent, oversetter, science fiction-forfatter, lyriker, romanforfatter ![]() | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Utmerkelser | Goncourt-prisen (1903) (for verk: Force ennemie)[3] | ||
John Antoine Nau, egentlig Eugène Léon Édouard Torquet (19. november 1860 i San Francisco i USA, død 17. mars 1918 i Tréboul i Frankrike) var en fransk forfatter innen symbolismens tradisjon, som i 1903 ble den første overhodet som mottok Goncourtprisen, for sin roman Force ennemie.
Hans far, som var ingeniør og forretningsmann, hadde emigrert fra Frankrike til California rundt 1845 og ble naturalisert amerikansk borger; sønnen var i kraft av å ha blitt født i USA også amerikansk statsborger. Faren fikk tyfus og døde i 1864, og etterlot seg enke og tre barn. I 1866 vendte de tilbake til Frankrike, først til Le Havre og så til Paris.
I 1881, i en alder av 21 år, dro Nau ut med en tremaster og virket i Haiti og de vestindiske øyer som losassistent. Senere ble han assisterende kommissær og reiste til Colombia, Venezuela og New York.
Han vendte tilbake til Frankrike i 1883 og giftet seg i 1885. Det nygifte paret dro på bryllupsreise til Martinique, og ville gjerne ha blitt der. Men familieforpliktelser gjorde at de måtte vendte tilbake til Europa. Nau skulle andri se Martinique igjen. I 1886 bodde han i San Raphaél; i 1887 i ]Piriac]; så annetsteds.
Mens han bodde i Carteret i La Manche skrev han sitt første poetiske verk, Au seuil de l’espoir (På håpets terskel), som han utgav på egen bekostning i 1897. Han var da 37 år gammel. Så dro han til Mallorca i 1898, og så til Tenerife (Kanariøyene). I Puerto de la Orotava påbegynte han sin prisvinnende roman som han etterhvert fullførte i Andalucía. Mellom 1903 og 1906 bodde han i Saint-Tropez. I 1903 utgav han, atter på egen bekostning, romanen Force ennemi. Den ble et økonomisk tapsprosjekt; den ble ikke engang anmeldt ettersom forfatteren ikke hadde sendt eksemplarer til litteraturkritikere. Men så skrev han ikke for å ha det som levebrød, kun for egen glede.
Han mottok imidlertid Goncourtprisen for boken.
Han flyttet så til Alger, og så til Korsika der han bodde i syv år (det ble hans rekord på ett og samme sted). Verdenskrigen tvang ham til å dra til Paris 1916–17, så til Tréboul i Bretagne, og der døde han i 1918, i en alder av 57 år.