I dagens verden har Johannes Tauler blitt et tema med stor betydning og relevans. Det er mange aspekter som Johannes Tauler dekker, fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på verdensøkonomien. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen som Johannes Tauler spiller i våre daglige liv, undersøke dens forskjellige dimensjoner og hvordan de påvirker ulike aspekter av dagliglivet vårt. I tillegg vil vi analysere de nåværende og fremtidige trendene til Johannes Tauler, så vel som dens utvikling over tid. Uten tvil er Johannes Tauler et tema som fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon, siden dets betydning bare vokser med årene.
Johannes Tauler | |||
---|---|---|---|
![]() Statue av Johannes Tauler i den protestantiske St-Pierre-le-Jeune-kirken i Strasbourg. Av Ferdinand Riedel (1863-1912) | |||
Født | ca. 1300[1][2][3][4]![]() Strasbourg | ||
Død | 16. juni 1361[5]![]() Strasbourg | ||
Beskjeftigelse | Skribent ![]() | ||
Nasjonalitet | Free Imperial City of Strasbourg | ||
Johannes Tauler (ca. 1300–1361) var en tysk middelalderteolog, skribent og kristen mystiker som etter sin død påvirket flere av reformasjonens frontfigurer.
Johannes Tauler kom fra en velstående familie. Familien hadde bodd i Strasburg i lang tid, og slektsnavnet gjengis forskjellig i kildene. En Klaus Tauler, formodentlig far til Johannes Taulers, var rådsherre.
Johannes ble utdannet ved Dominikanerordenens kloster i hjembyen. Her er det sannsynlig, men ikke dokumentert, at han hadde kontakt med Mester Eckhart, som var professor i teologi (1312–1320) ved klosterskolen. Fra Strassourg reiste Tauler til dominikanerskolen i Köln, og kanskje til Paris, før han til slutt returnerte til Strasbourg.
I 1324 ble Strassburg, sammen med andre byer, satt under pavelig interdikt, noen som medførtte at alle dominikanermunkene forlot byen. Tauler reiste til Basel. Legenden om at han ble værende i Strassburg og fortsatte sin religiøse tjeneste for folket er sannsynligvis blitt til fordi 1500-tallets reformatorer ønsket å regne den berømte predikanten blant sine forløpere. Fra 1338 til 1339 var Tauler i Basel, hvor han sluttet seg til bevegelsen Guds Venner, et fellesskap med vekt på gudsfrykt og den subjektive gudsopplevelsen som er karakteristisk for mystikken. Tauler ble blant annet mentor og sjelesørger for en av gudsvennenes ledere, Rulman Merswin (1307–1382).
I prekenen «Om sjelens dypeste, innerste grunn» nevner Tauler som sine læremestere biskopen Albertus Magnus, Dietrich von Freiberg, Mester Eckhart, og i tillegg noen ikkekristne filosofer: Platon, Aristoteles og Proklos.
Tauler var en av flere betydningsfulle kristne universalister i middelalderen, sammen med Amalric av Bena, Jan van Ruusbroec, og Julian av Norwich.[6] Han lærte at Alle ting eksisterer gjennom den samme fødsel som Sønnen, og derfor skal de alle komme tilbake til sin opprinnelse, det er, Gud Fader.[7]
Taulers mystikk er, som det meste av middelalderens kristne mystikk, opptatt av innvendiggjørelsen: «gjennom renselse, opplysning og forening når den søkende frem til foreningen med Gud i sjelens grunn». Sammenlignet med Eckhart er Taulers teologi mer jordnær og praktisk rettet. Mens Eckhart kan sees som intellektuell og spekulerende, kan Tauler beskrives som praktiker: «hos ham legges hovedvekten på det moralske og på beskrivelser av veien til foreningen. Det fremheves gjerne at han ikke var noen 'lesemester', men en 'levemester'».[8]
Tauler påvirket blant andre reformatoren Martin Luther og en annen protestantisk teolog: Johann Arndt. Luther skrev om hans prekener: