I dagens verden har Johannes Skylitzes blitt et tema med stor relevans og interesse for mange mennesker. Både faglig og personlig har Johannes Skylitzes skapt konstant debatt og har fanget oppmerksomheten til enkeltpersoner i alle aldre og yrker. Betydningen av Johannes Skylitzes ligger i dens innvirkning på det moderne samfunnet og måten mennesker samhandler med hverandre på. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike dimensjonene til Johannes Skylitzes og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Fra dets implikasjoner i teknologi og økonomi, til dets relevans i kultur og underholdning, er Johannes Skylitzes et tema som fortjener vår oppmerksomhet og forståelse.
Johannes Skylitzes | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | ca. 1040[1]![]() | ||
Død | 1101![]() | ||
Beskjeftigelse | Historiker, skribent ![]() | ||
Nasjonalitet | Østromerriket | ||
Johannes Skylitzes (gresk Ἰωάννης Σκυλίτζης, Ioannes Skylitzes, født tidlig i 1040-årene, død etter 1101) var en greskspråklig historiker fra slutten av 1000-tallet.
Han viktigste verk var Historienes synopsis (Σύνοψις Ἱστοριῶν, Synopsis Historion) som dekket regimene til bysantinske keisere fra Nikeforos Is død i 811 til Mikael IV ble avsatt i 1057. Teksten går fram til hvor krøniken til historikeren Theophanes bekjenneren overtar. Det er også en fortsettelse av Historienes synopsis som er kjent som Skylitzes Continuatus og som dekker årene 1057–1079. Det er mulig at disse også er skrevet av Johannes Skylitzes. Han baserte sine kilder på blant annet Ioseph Genesios (Josef Genesius) og Theodoros av Sebasteia (om Basileios II). Han var også en kritisk historiker og anklaget statsmannen og historikeren Michael Psellos den yngre for unøyaktigheter.
Det mest kjente manuskriptet med Historienes synopsis ble produsert på Sicilia på 1100-tallet, og det er nå oppbevart på nasjonalbiblioteket Biblioteca Nacional de España i Madrid hvor det er kjent som «Madrid Skylitzes».