Johannes M. Norman
I den følgende artikkelen vil vi utforske temaet Johannes M. Norman fra forskjellige perspektiver og tilnærminger. _Var1 er et tema som har vekket interesse og debatt over tid, og dets relevans og innvirkning strekker seg til ulike områder av dagliglivet. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi ta en titt på historien, nåværende trender og fremtiden til Johannes M. Norman, samt dens innflytelse på samfunnet generelt. Med intervjuer med eksperter, relevante data og illustrerende eksempler, tar vi sikte på å tilby en komplett og opplysende visjon om dette fascinerende og viktige temaet.
| Johannes M. Norman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Johannes Musæus Norman 26. okt. 1823  Asker | ||
| Død | 15. jan. 1903 (79 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, mykolog, forstmann | ||
| Far | Niels Norman | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Statsstipendiat (1876) (av: botanikk) | ||
Johannes Musæus Norman (1823–1903) var en norsk botaniker, utdannet lege og forstmester.[1][2]
Liv og virke
Norman var prestesønn, tok artium i 1840 og ble ex.med. i 1847. Etter kort tid som militærlege i første slesvigske krig, arbeidet han 1849–1857 utelukkende med botanikk. Dels på undersøkelsesreiser i Gudbrandsdalen, på Vestlandet og i Vest-Finnmark; dels under videreutdanning i Paris og Wien og dels som stipendiat ved Universitetet i Oslo. Han avsluttet også dette kapitlet av livet, og utdannet seg 1858–1860 til forstmester, i Aschaffenburg i Bayern. Ved hjemkomsten ble han utnevnt til forstmester i Troms og Finnmark, en stilling han hadde 1860–1876.
Fra 1876 fikk han statsstipend for «uafhængig af ethvert andet arbeide at kunne bearbeide Norges arktiske Flora». I 1877 flyttet han fra Tromsø til Kirkegata 1 (I dagligtale kalt «Normangården») på Langestrand i Larvik, hvor han ble boende til 1902. Fra Larvik reiste han årvisst på botaniseringsferder på opptil tre måneder.
Hans felt var nordnorsk plantegeografi, en virksomhet som han innledet med avhandlingen Index supplementarius locorum natalium specialium plantarum nonnullarum vascularium in provincia arctica Norvegiae sponte nascentium, qvas observavit J.M. Norman i 1864. Hovedverket Norges arktiske flora utkom i flere bind 1894–1901, med i alt 2 134 boksider. Verket omfatter bare den spesielle del; en generell del, med sammenfattende opplysninger, ble ikke ferdig, på grunn av sykdom.
Av Jens Holmboe blir Norman karakterisert som en «storlinjet og rank personlighet, en mann av betydelig intelligens», men også som «en steil natur» og «ingen kompromissenes mann».[2] Hans hovedverk omtales som et «overveldende rikt floristisk iakttagelsesmateriale vrimler av skarpe og omhyggelige plantegeografiske og økologiske iakttagelser».
Litteratur, et utvalg
- Index supplementarius locorum natalium specialium plantarum nonnullarum vascularium in provincia arctica Norvegiae sponte nascentium, qvas observavit J.M. Norman. Trondheim, 1864 (pdf)
- Plantegeografiske notiser fra det arktiske Norge. Stockholm, 1870
- Voxesteder for nogle af den norske Floras Karplanter søndenfor Polarkredsen. Kristiania, 1881
- Yderligere bidrag til kundskaben om karplanternes udbredning i det nordenfjeldske Norge søndenfor polarkredsen. Kristiania, 1883
- Norges arktiske flora. Kristiania, 1894-1901
- «Af botanikeren Normans efterladte papirer» I: For kirke og kultur, 1903
Referanser
- ^ «(no) Johannes M. Norman» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ a b Jens Holmboe. «Johannes M. Norman» i Norsk biografisk leksikon, 1. utgave