I dag skal vi fordype oss i Johannes Friedrich, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange i nyere tid. Johannes Friedrich er noe som har skapt stor interesse på ulike områder, fra vitenskap til popkultur. Opp gjennom årene har Johannes Friedrich vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon, og dens relevans er fortsatt til stede i dag. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Johannes Friedrich, fra opprinnelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet. Vi skal dykke ned i historien og betydningen av Johannes Friedrich, så vel som dens implikasjoner i ulike sammenhenger. Forbered deg på å gå inn i et fascinerende og spennende univers, fullt av kunnskap og oppdagelser om Johannes Friedrich.
Johannes Friedrich | |||
---|---|---|---|
Født | 27. aug. 1893[1][2][3][4]![]() Schönefeld | ||
Død | 12. aug. 1972[1][2][3][4]![]() Berlin | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, universitetslærer, hettittolog ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Leipzig | ||
Nasjonalitet | Tyskland Kongeriket Sachsen | ||
Medlem av | Det saksiske vitenskapsakademiet (1940–1950) (ordinær medlem) Det saksiske vitenskapsakademiet (1950–) (korresponderende medlem) |
Johannes Friedrich (født 27./28. august 1893, død 12. august 1972) var en tysk hettittolog. Han var professor ved universitetet i Leipzig fra 1929 og ved universitetet i Berlin fra 1950. Han offentliggjorde Hethitisches Elementarbuch (1940) og Kurzgefasstes Hethitisches Wörterbuch (1966).