Johannes Dahl

I dagens verden har Johannes Dahl blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på teknologi, har Johannes Dahl utløst debatt og refleksjon på ulike områder. Enten fra et historisk, økonomisk, vitenskapelig eller kulturelt perspektiv, har Johannes Dahl vært gjenstand for studier og analyser av spesialister og eksperter på området. I denne artikkelen skal vi se nærmere på viktigheten av Johannes Dahl og hvordan det har påvirket hverdagen vår.

Johannes Dahl
Født14. des. 1872[1]Rediger på Wikidata
Død19. mai 1960[1]Rediger på Wikidata (87 år)
BeskjeftigelseSkribent, turner Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtSkurdalen[1]

Johannes Prætorius Dahl (født 14. desember 1872 i Ullensaker, død 19. mai 1960 på Dalby gård, Gaupen) var en norsk offiser, idrettsleder, turninstruktør og forfatter av jakt- og friluftsbøker. Han var president i Norges Skiforbund 1911–14, og skrev fire bøker om naturen i Nordmarka og på Hardangervidda.

Privatliv

Han ble født på gården Kyken i Ullensaker, hvor faren da var landbruksskolelærer. Foreldrene var agronom og bruksforvalter Eyvind K. Dahl (1841-1929) og Rebekka Fredrikke Elisabeth Prætorius (1845-1932). Han vokste opp på gården Hytten under Hakadals verk i Hakadal hvor hans far var forvalter fra 1873-1911.[2] Han hadde to søsken, blant dem fiskeribiologen Knut Dahl (1871-1951). Barna fikk privatundervisning hjemme[2], inntil de to siste årene. Dahl tok artium ved Kristiania katedralskole 1890.[3]

Johannes Dahl var utdannet ved Krigsskolen 1890–94 og ved Den Gymnastiske Centralskole 1899 og Gymnastiska Centralinstitutet i Stockholm 1900.[4]

Han giftet seg i 1899 med Malvina Due (1873–1957). Paret fikk fem barn mellom 1900 og 1907.[5]

Etter at han i 1930 tok avskjed fra Hæren, bosatte han seg i Skurdalen, hvor han levde et fritt og ensomt liv.[4][5]

Yrkesliv og organisasjonsliv

I perioden 1895-97 arbeidet han som landmåler i Transvaal, Sør-Afrika. Her deltok han også i andre matabelekrig (1896) som frivillig soldat på engelsk side i åtte måneder.[6]

Dahl arbeidet som turninspektør 1900–11, en virksomhet som innebar «tallrike reiser til de forskjellige landsdeler i forbindelse med kurs og foredrag.»[7] Han var dommer i turn under sommer-OL 1906[3] og leder for Norges tropp under sommer-OL 1908 (med sølv) og sommer-OL 1912 (med gull og bronse).[7] Han underviste ved Den Gymnastiske Centralskole fra 1911 til 1915 og var styremedlem i Norges Gymnastikk- og Turnforbund 1911–18[4][5], og fikk forbundets fortjenstmedalje i gull i 1922.[5] Han var igjen dommer i turn under Sommer-OL 1920.[5]

Han ble utnevnt til kaptein i 1903 og til sjef for underoffisersskolen i Oslo 1915, og til major og sjef for Grenland bataljon av Telemark Regiment i 1918.[4][5] I forbindelse med et statsbesøk i 1917 hvor Underoffisersskolen paraderte foran Slottet, ble han utnevnt til ridder av Sverdordenen og Dannebrogordenen.[5] Han var fra før ridder av Vasaordenen og den greske Frelserens orden.[3]

Dahl var redaktør for tidsskriftet Sport 1909-10, styremedlem i Foreningen til Ski-Idrættens Fremme 1906-11 og formann i Norges Skiforbund 1911–14. Han ble i 1910 den første formann i Den Internationale Skikommission[4], en forløper til Det internasjonale skiforbundet. Dahl var også med å etableringen av Norges Fekteforbund i 1911, med bakgrunn i at han fra 1909 hadde vært aktiv i Offiserenes gymnastik- og fegteforening.[3]

Han leide hytte «Høljabu» og jaktterreng i Uvdal innunder Hardangervidda 1908-27, og hadde hytta «Majorstua» i Skurdalen fra 1918. Som jeger og jaktforfatter tilhørte Dahl en generasjon som «lot seg fenge av jegeridealet og retorikken i amerikanske villmarksbøker, især Leatherstocking Tales (1823-41) av James Fenimore Cooper (1789-1851). Flere av de norske sportsjegerne fant glede i et enkelt friluftsliv, tilsvarende amerikanske sportsmenns woodcraft, og alle bygde på en ideologi der jegeren var viltets beste beskytter som i conservation-bevegelsen.»[4]

Forfatterskap

Referanser

  1. ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Johannes Prætorius Dahl, (14.desember 1872 - 19.mai 1960).», besøkt 25. november 2023
  2. ^ a b Major Johannes Dahl : villmarksvenn og inspirator. Redigert av Erik Dahl. Trondheim, Drømsmia forlag, 2011. ISBN 978-82-93014-06-5
  3. ^ a b c d Studentene fra 1890 : biografiske opplysninger samlet til 25-års jubilæet 1915. Grøndahl, 1915
  4. ^ a b c d e f Elisabet Sveingar Amundsen «Drømmen om Vidda» : villreinjakt på Hardangervidda som rekreasjon og viltforvaltning 1870-1920. Masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2007. (pdf)
  5. ^ a b c d e f g Studentene fra 1890: biografiske opplysninger samlet i anledning 50-års jubileet 1940. Oslo. 1942. s. 29-31. 
  6. ^ a b Dahl, Johannes (1872-1960) (1947). Sør-Afrika: solskinnets land. Oslo: Tanum. 
  7. ^ a b Aas, Einar K. (1901-1981) (1940). Norges gymnastikk- og turnforbund 50 år: 1890-1940. : Forbundet. s. 42. 
  8. ^ Dahl, Johannes (1872-1960) (1940). Den fri manns bål. Oslo: Tanum. 
  9. ^ Dahl, Johannes (1872-1960) (1942). Nordmarka: eventyr og eldorado. Oslo: Tanum. 
  10. ^ Dahl, Johannes (1872-1960) (1944). Hardangervidda: viddas eget liv. Oslo: Tanum. 
  11. ^ Dahl, Johannes (1872-1960) (1953). Drømmen om vidda: fortellinger om fiske og jakt på Hardangervidda. Oslo: Tanum. 
Forgjenger  Formann i Norges Skiforbund
1911–1914 		Etterfølger