I denne artikkelen ønsker vi å gå dypere inn i temaet Johannes Brønsted, en problemstilling som har fått stor aktualitet i nyere tid. Johannes Brønsted har blitt et grunnleggende aspekt på ulike områder, enten det er på det sosiale, politiske, vitenskapelige eller teknologiske feltet. Dens innvirkning er så transcendental at det er viktig å ta opp de forskjellige dimensjonene og reflektere over dens innflytelse på våre daglige liv. Gjennom denne analysen søker vi å utnytte de mange kantene til Johannes Brønsted og fremheve dens betydning i konstruksjonen av kunnskap og beslutningstaking i vårt moderne samfunn.
Johannes Brønsted | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 22. feb. 1879[1][2][3][4]![]() Varde (Danmark) | ||
Død | 17. des. 1947[1][2][3][4]![]() København (Danmark) | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, universitetslærer, fysiker ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab National Academy of Sciences (1947–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) |
Johannes Brønsted (født 22. februar 1879, død 17. desember 1947) var en dansk kjemiker. Han er mest kjent for protolyseteorien for syre-base-reaksjoner, som han oppdaget i 1923 samtidig med Martin Lowry.
Rett etter at han hadde fullført doktorgraden ved Universitetet i København i 1899 ble han professor i uorganisk og fysikalsk kjemi ved samme institusjon. Under andre verdenskrig var han motstander av Tyskland, og i det danske parlamentsvalget i 1947 ble han valgt inn i Folketinget. Han døde ikke lenge etter valget.