I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Johann Froben, analysere dens mest relevante aspekter og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag, har Johann Froben spilt en avgjørende rolle på forskjellige felt, og tiltrekker seg oppmerksomheten til både eksperter og fans. På denne måten vil vi undersøke dens betydning, dens utfordringer og de mulige løsningene den tilbyr for å forbedre vår forståelse og bruk. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens relevans i hverdagen, fortsetter Johann Froben å skape debatt og vekke fortsatt interesse i akademiske miljøer og utover. Bli med oss på denne reisen for å oppdage mer om Johann Froben og dens innvirkning på samtidsverdenen.
Johann Froben
Portrett av Johann Froben etter en original av Hans Holbein den yngre, 1520–26. Holbein arbeidet i en årrekke for Froben. Kopien ble malt på 1500-tallet eller tidlig 1600-tall.
Johann Froben (latinisert: Johannes Frobenius) (født ca. 1460 i Hammelburg i Høystiftet Fulda, død 27. oktober1527 i Basel) var en ledende boktrykker, forlegger og lærd humanist i Basel i Sveits. Han fornyet boktrykkerkunsten og gjorde Basel til et sentrum for forlagsvirksomhet, og hans bibelutgivelser fikk stor utbredelse og betydning i Europa i tiden før og rundt reformasjonen. Humanisten Erasmus av Rotterdam var en nær venn og samarbeidspartner, og maleren Hans Holbein den yngre arbeidet i en årrekke som illustratør for Froben.
Liv og virke
Johann Froben var den ledende av de humanistisk orienterte boktrykkere og forskere i Basel i dagens Sveits, og en fornyer av boktrykkerkunsten. Blant de arbeider som ble utgitt fra hans trykkeri, er:
Den latinske Fattigmannsbibelen (Biblia integra: summata: distincta: supemedata vtriusq testameti cordatijs illustrata) (1491). Dette er den første «lommeutgaven» av den latinske bibel, og kalles «fattigmannsbibelen» fordi octavo-formatet gjorde den billigere i produksjon. Teksten bygger på den såkalte Fontibus ex Graecis-utgaven, som korrigerte Vulgata med nye oversettelser foretatt av en idag ukjent humanist fra noen greske og hebraiske manuskripter. Den ble første gang trykket i Basel i 1479. Utgaven fra 1491 var Frobentrykkeriets første verk, og Froben hadde selv foretatt noen justeringer av teksten.
Mest kjent er vel Erasmus av Rotterdams gresk-latinske Nytestamente (Novum Instrumentum omne, diligenter ab Erasmo Rot. Recognitum et Emendatum) (1516, og senere utgaver). Den fikk et voldsomt gjennomslag fordi den kom på rett tid og sted i forhold til reformasjonen. Bakgrunnen var at Froben ønsket å komme et annet arbeid i forkjøpet: Complutenserteksten, et langt grundigere verk, utarbeidet på oppdrag av kardinal Ximenes de Cisneros i 1502 og etter møysommelig arbeid ferdig den 10. januar1514 – men som ventet på pavelig godkjennelse før offentliggjøring.) Erasmus begynte sitt arbeid i april 1515, og trykkingen av resultatet, i seks folier, pågikk fra september til den siste delen var klar i mars 1516. Det kom etterhvert tre omarbeidede utgaver, i 1522, 1527 og 1535. Fra annenutgaven av ble Instrumentum i tittelen endret til det mer gjengse Testamentum.