I dagens artikkel skal vi snakke om Johann Baptist von Spix, et tema som har skapt stor interesse i nyere tid. Johann Baptist von Spix er noe som påvirker mange mennesker i ulike aspekter av livet deres, enten det er på et personlig, faglig eller sosialt nivå. Det er et emne som fortjener vår oppmerksomhet og analyse, siden dets innvirkning kan være betydelig i vårt daglige liv. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Johann Baptist von Spix, fra opprinnelsen til dens konsekvenser, inkludert mulige løsninger eller måter å håndtere det på. Vi håper denne artikkelen gir deg en dypere innsikt i Johann Baptist von Spix og hjelper deg å bedre forstå dens relevans i dagens samfunn.
Johann Baptist von Spix | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 9. feb. 1781[1]![]() Höchstadt an der Aisch | ||
Død | 13. mars 1826[2][3]![]() München | ||
Beskjeftigelse | Zoolog, biolog, oppdagelsesreisende, ornitolog, filosof, entomolog, botaniker, illustratør, naturviter, globetrotter ![]() | ||
Utdannet ved | Otto-Friedrich-Universität Bamberg Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Bayern | ||
Gravlagt | Alter Südfriedhof | ||
Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Johann Baptist von Spix (født 9. februar 1781 i Höchstadt an der Aisch i Bayern, død 13. februar 1826 i München) var en tysk zoolog.
Spix ble i 1811 konservator ved de zoologiske samlingene i München. I årene 1817–20 gjorde han sammen med Carl Friedrich Philipp von Martius en forskningsreise i Brasil. Hans fremste arbeider er Gephalogenesis sive capitis ossei structura (1815), Reise in Brasilien (1823–31; fortsatt av Martius) og flere praktverk om funn av aper, flaggermus, reptiler og fugler i Brasil.