Johan Zápolya

I dag er Johan Zápolya et tema med stor relevans i samfunnet. Siden fremveksten har den fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og interesser. Enten på grunn av sin innvirkning på populærkulturen, sin innflytelse på det vitenskapelige feltet eller dens betydning i hverdagen, har Johan Zápolya blitt et tema som ikke går ubemerket hen. Gjennom årene har det generert debatter, forskning og fremskritt som har forandret måten vi forstår verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Johan Zápolya, dens utvikling over tid, dens betydning i dag og dens mulige innflytelse i fremtiden.

Johan Zápolya
Født2. feb. 1487Rediger på Wikidata
Spisskyborgen
Død22. juli 1540Rediger på Wikidata (53 år)
Sebeș (Transilvania)
BeskjeftigelseMonark, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Ungarn (1526–1540) Rediger på Wikidata
EktefelleIsabella Jagiellon (1539–1540) (bryllupssted: Székesfehérvár-basilikaen)
Partner(e)Kardosné
FarStephen Zápolya
MorHedwig of Cieszyn
SøskenBarbara Zápolya
György Zápolya
Countess Krisztina Zápolya de Szepes
BarnJohn Sigismund Zápolya[1]
NasjonalitetUngarn (historisk område: Kongedømmet Ungarn)
Fyrstedømmet Transilvania
GravlagtSzékesfehérvár-basilikaen
Székesfehérvár
Signatur
Johan Zápolyas signatur
Johan Zápolya på Commons

Johan Zápolya (ungarsk: Zápolya János eller Szapolyai János), født 1487, død 22. juli 1540 var en transilvansk adelsmann. Etter at Det osmanske rike vant slaget ved Mohács og kong Ludvig II av Ungarn døde, var arverekken ikke klar. Johan Zápolya var ikke spesielt populær i det ungarske hoff, men samtidig ble det fra tidlig av bestemt at det ikke skulel velges en utlending til å ta over Ungarns trone. Dette kan skyldes at Polen hadde valgt vekselsvis franske og svenske konger, uten spesielt hell. I tillegg var Huset Habsburg interessert i tronen.

I 1521 ble dermed Erkehertug Ferdinand av Østerrike og Johan Zápolya hovedkandidater. Det medførte at Ungarn ble delt mellom de som støttet Zápolya, som var ungarer, og de som foretrakk erkehertugen. Selv om Ferdinand ikke var ungarer, satt han heller ikke på Det osmanske rikes nåde, noe Zápolya gjorde.[2]

Referanser

  1. ^ The Peerage
  2. ^ Side 98, 282-83, Mark Greengrass: Christendom Destroyed: Europe 1517-1648, Penguin Books, St Ives, 2015