I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Johan Koa. Fra opprinnelsen til dens utvikling over tid, vil vi utforske alle relevante aspekter av Johan Koa. Vi vil analysere dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i dag og mulige fremtidsperspektiver. I tillegg vil vi undersøke ulike tilnærminger og ekspertuttalelser om Johan Koa for å gi en bred og fullstendig oversikt over dette svært relevante emnet. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i en oppdagelsesreise og forståelse av Johan Koa, for fullt ut å forstå dens betydning i dag og i fremtidige generasjoner.
Johan Koa | |||
---|---|---|---|
Født | 5. jan. 1867![]() | ||
Død | 13. juni 1940![]() | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Norge |
Johan Koa (født 5. januar 1867, død 13. juni 1940) var gårdbruker på gården Koa i Inderøy og ordfører i Røra kommune 1917–1934. Han representerte Venstre.[1][2][3][4] Med 18 års tjeneste var han den lengstsittende ordføreren i Røra kommunes 55 årige historie.
Johan Koa satt i det første kommunestyret for Røra, som ble konstituert i desember 1906,[5] og han var varaordfører fra 1912.[1] Han var også styremedlem i Inderøy Sparebank,[6] og medlem av rådet for avisen Inntrøndelagen.[7]
Faren Tørres Olsen (1814-1868) døde før Johan var fylt 2 år,[1] og ved folketellingen i 1875 står Johan som eier av gården Koa.[8] Moren Maren Johansdatter (1828-1910) giftet seg igjen med Tørres' bror Iver Olsen (1820-190?).[9] Johan tok over drifta av gården i 1895.[1] Han gikk på Statens Skogskole Steinkjer 1885–86.[10]
Johan Koa var ugift og barnløs. Søsteren Tale var også ugift og var husbestyrer hos broren.[11] Søsteren Berntine gifter seg med Elisæus Bragstad på Sandvollan.[9] Hun ble mor til ordfører Sivert Bragstad, og svigerinne til folkehøgskolerektor og ordfører i Sparbu Johannes Bragstad, jurist og ordfører i Levanger Peder Martin Bragstad, fylkeslege Kristian Bragstad og elektroteknikkprofessor Ole Sivert Bragstad. Sivert overtok gården Koa.[5]