I våre dager har Johan Henrik Nebelong blitt et tema med stor relevans i dagens samfunn. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Johan Henrik Nebelong fått en grunnleggende rolle i livene våre. Både på et personlig og faglig nivå har Johan Henrik Nebelong hatt en betydelig innvirkning på måten vi forholder oss, jobber og underholder på. Dette er grunnen til at det er viktig å fullt ut forstå virkningen som Johan Henrik Nebelong har på våre daglige liv, så vel som implikasjonene det innebærer for fremtiden. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj alt relatert til Johan Henrik Nebelong, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag, med sikte på å tilby en fullstendig og oppdatert visjon av dette svært relevante emnet.
Johan Henrik Nebelong | |||
---|---|---|---|
![]() Maleri av G.F. Clement Norsk portrettarkiv / Riksantikvaren | |||
Født | 20. juli 1817[1][2][3][4]![]() København | ||
Død | 1. mars 1871[5]![]() København | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt ![]() | ||
Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
Søsken | N.S. Nebelong | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Johan Henrik Nebelong (1817–1871) var en dansk arkitekt. Han er i Norge særlig kjent for å ha tegnet Oscarshall på Bygdøy, men har også stått for de naturhistoriske samlingene ved Bergen Museum, hovedbygningen på Bærums Verk hovedgård (1848) og den middelalderinspirerte kommandantboligen på Akershus festning (1844).
Johan Henrik Nebelong ble født den 20. juli 1817 i København i Danmark som sønn av skomakermester Johan Henrik Nebelong og hustru Anna Christine (født Schreyber). Han var yngre bror av arkitekten Niels Sigfred Nebelong (1806–1871). Den 11. november 1843 ble han gift i Christiania med Christiane Palmine Wunderlich (født 7. april 1816 i København, død samme sted 31. januar 1918). Han ble utdannet ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København i perioden 1833–1839, hvor han hadde professor G.F. Hetsch som lærer og ble tildelt utmerkelsene lille sølvmedalje 1838 og store sølvmedalje i 1839.
Nebelong kom til Norge i 1840 for å assistere Hans Ditlev Franciscus von Linstow i arbeidet med Det kongelige slott. Han arbeidet samtidig som lærer ved Kunst- og Håndverksskolen i Christiania fram til 1853.
Sammen med blant andre I.C. Dahl var han med på å stifte Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring i 1844 og satt i styret fram til 1853, da han vendte tilbake til København og arbeidet ved Kunstakademiets Arkitektskole i årene 1853–1855. Han var medlem av Charlottenborgs Utstillingskommisjon 1858–1866 og bygningsinspektør for Københavns 1. Distrikt 1856–1858. Han ble utnevnt til titulær professor 1860 og medlem av Akademiet fra 1855.