Johan Andreas Johansen

I dag vil vi gå inn i den fascinerende verdenen til Johan Andreas Johansen. Dette emnet er av stor relevans i dag, siden det påvirker ulike aspekter av dagliglivet. Johan Andreas Johansen er et tema som har skapt stor interesse i samfunnet, på grunn av dets innvirkning på økonomi, politikk, teknologi og kultur. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Johan Andreas Johansen, analysere dens utvikling over tid og dens innflytelse på forskjellige områder. I tillegg vil vi undersøke de nåværende trendene knyttet til Johan Andreas Johansen og dens projeksjon i fremtiden. Bli med oss ​​på denne spennende reisen gjennom Johan Andreas Johansen, hvor vi vil oppdage dens betydning og innvirkning på den moderne verden.

Johan Andreas Johansen
Født10. mars 1850[1]Rediger på Wikidata
Strinda[1]
Død16. sep. 1910[2][3]Rediger på Wikidata (60 år)
Trondheim[3]
BeskjeftigelseBonde, politiker, lærer, ordfører Rediger på Wikidata
Embete
PartiVenstre (1884–1909)[4]
Frisinnede Venstre (1909–)
NasjonalitetNorge

Johan Andreas Johansen (1850–1910) var en norsk lærer, politiker og gårdbruker/brukseier på øya Tarva i daværende Nes kommune (nå i Ørland) i Trøndelag. Han var fra 1899 til 1910 den første ordføreren i Nes kommune.[5] Han var også vararepresentant til Stortinget i flere perioder; 1883–1885, 1886–1888, 1892–1894, 1895–1897, 1898–1900 og 1900–1903.[6][7][8] Ved stortingsvalgene representerte han Samlingspartiet[9] og Frisinnede Venstre,[10] mens kommunevalgene i hans tid var flertallsvalg uten partilister.

Han var født i Strinda, ble foreldreløs som åtteåring og vokste opp hos slektninger i Stjørna.[8] Han tok eksamen ved Klæbu seminar 1870, og arbeidet deretter som lærer i Ørland til 1873, i Verdal fra 1874 og på Nordmøre amtsskole på Tingvoll fra 1877 til 1879.[11][12] Fra 1879 var han forpakter av gården Tarva for svigerfaren. Han kjøpte Tarva sammen med svogeren i 1891 og ble eneeier av i 1899.[7] Her var han kommunens største skatteyter.[13]

Han giftet seg i 1875 med Kristiane Lund. Hun var brordatter av Ørlandsordførerne Jacob C. Uthaug og Hans Aage Uthaug.[14] Johan og Kristiane fikk ti barn. Dattera Bergliot (1895–1977) giftet seg med Bjarne Rokseth fra Frosta.[14]

Referanser

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 451, urn.nb.no
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 452, urn.nb.no
  3. ^ a b Adresseavisen, urn.nb.no, utgitt 17. september 1910
  4. ^ urn.nb.no
  5. ^ Sæther, Stein Arne (red.) (1993). Fosen. Natur, kultur og mennesker. Trondheim: Adresseavisens Forlag. s. 215–216. 
  6. ^ Lindstøl, Tallak (1892). Storthingsrepræsentanter og Suppleanter. Tønsbergs Bogtrykkeri. s. 72. 
  7. ^ a b Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1; del 1 : Biografier A-K. Steenske. s. 451–452. 
  8. ^ a b «Folketidende 1900.10.09». 1900. s. 1.  Biografi, under tittelen «Stortingssuppleanterne fra Søndre Trondhjems amt»
  9. ^ Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1907). Stortingsvalget 1906 (PDF). Norges offisielle statistikk, V, 49. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 108–109. 
  10. ^ Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1910). Stortingsvalget 1909 (PDF). Norges offisielle statistikk, V, 128. Utgitt av Statistisk sentralbyrå. Kristiania: Aschehoug. s. 108–109. 
  11. ^ Musum, Einar (1956). Verdalsboka : en bygdebok om Verdal. 2 A : Kulturhistorie. Verdal kommune, Bygdeboknemnda. s. 233. 
  12. ^ «Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger 1877.09.09». 1877. s. 2. 
  13. ^ Adressebog for Søndre Trondhjems amt. S.M. Brydes Forlag og Tryk. 1906. s. 100. 
  14. ^ a b Øyasæter, Hilda Cecilie Lund (1948). Lundslekten Ørland. s. 69–75.