Jiu-jitsu

I dagens verden er Jiu-jitsu et tema som har fått stor aktualitet og har fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. Fra sin opprinnelse til i dag har Jiu-jitsu spilt en avgjørende rolle i samfunnet, og påvirket mennesker i alle aldre og livsstiler. Dens innvirkning har blitt følt på forskjellige områder, fra kultur og underholdning til politikk og økonomi. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen og virkningen av Jiu-jitsu ytterligere, analysere dens historiske aspekter, dens samtidsimplikasjoner og dens fremtidige potensial.

Danske jujutsu utøvere

Jiu-jitsu (jujutsu, ju jitsu, ju-jitsu) er en fellesbetegnelse på kampmetoder med røtter tilbake til de japanske samuraiene.

Historikk

Fra 1600-tallet ble det mer fredstid i Japan og krigerne fikk mindre stridserfaring og våpentrening. De mer ubevæpnete kampkunster fikk dermed sin storhetstid. Disse var opprinnelig kjent under det kollektive begrepet yawara og seinere som jujutsu.

Kalligrafien for yawara og ju er den samme og sistnevnte er den kinesiske uttalen. Jujutsu som kollektivt begrep favnet både japanske og kinesiskinspirerte metoder og den latiniserte formen er jiujitsu. Syntesen jujitsu er også i bruk samt andre varianter av navnet.

Jujutsu trening

Jiu-jitsu er ikke et enhetlig eller standardisert system men finnes i mange variasjoner og stiler. Noen av de autentiske jujutsu systemer er fortsatt bevart i Japan. Det eksisterer flere kategorier av jujutsu;

  • Klassisk yawara
  • Klassisk jiu-jitsu
  • Moderne jiu-jitsu – utviklet i Japan
  • Moderne jiu-jitsu – utviklet utenfor Japan
  • Sport jiu-jitsu – brukes i konkurranser

Jiu-jitsu i praksis

Jiu-jitsu praktiseres mest som ulike selvforsvarssystemer rundt om i verden, utviklet utenfor Japan. Systemene inneholder ofte et mangfold av forsvarsteknikker med slag, spark, grep og kast i kombinasjoner.

Jiu-jitsu-trening gir utøvere et stort arsenal av selvforsvars- og kampteknikker. Innledningsvis læres blant annet riktige fallteknikker. Frigjøringer, parader, slag/spark, holde-/ låsegrep og nedlegginger/kast, med mer, læres også etter et progressivt pensum. Avtalte selvforsvarsteknikker øves med partner og innbefatter metoder for både avstand og ved kroppskontakt. Treningen kan være svært allsidig og inneholde et stort mangfold av teknikker og kombinasjoner av disse.

Konkurranser i jiu-jitsu

Internasjonalt standardiserte konkurranseregler er utviklet og ligger til grunn for to konkurranseformer;

  • Duo er en oppvisningsform der to utøvere demonstrerer selvforsvarsteknikker mot tilfeldige angrep som annonseres av dommer. Bedømming skjer, og poeng utdeles.
  • Ju jitsu duo kata er en oppvisningsform der to utøvere demonstrerer en serie selvforsvarsteknikker som er selvvalgt, og hvor par blir bedømt av flere dommere, som gir poeng for utførelse så som styrke, realisme, effektivitet, hurtighet og kreativitet.
  • Fighting er en konkurranseform der to utøvere kjemper mot hverandre innen et gitt regelverk som tillater slag, spark, grep og kast. Kun semikontakt tillates på slag/spark delen.

Norge

I Norge praktiseres jiu-jitsu både som kampkunst, kampsport og selvforsvar. Den største stilartsorganisasjonen i Norge er Ju Jitsu Norge. Noen jiu-jitsu-klubber er også til sluttet Norges Kampsportforbund. Begrepet «ju» henspiller polaritetene og kan oversettes med myk, smidig, fleksibel og «jutsu» med teknikk, ferdighet eller dyktighet.

Se også

Eksterne lenker