I denne artikkelen vil vi utforske Jesper Langballe i dybden, undersøke dens innvirkning på samfunnet og dens relevans i dag. Jesper Langballe er et tema som har skapt stor interesse på ulike områder, fra vitenskap til populærkultur. Vi vil analysere dens utvikling over tid, så vel som dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Jesper Langballe, med sikte på å tilby et komplett og balansert syn på dette temaet. Les videre for å oppdage mer om Jesper Langballe og dens relevans i den moderne verden.
Jesper Langballe | |||
---|---|---|---|
Født | 31. aug. 1939![]() København | ||
Død | 15. mars 2014![]() Silkeborg | ||
Beskjeftigelse | Politiker, journalist, sogneprest ![]() | ||
Barn | Christian Langballe | ||
Parti | Dansk Folkeparti (2000–2014) | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Thorning kirke | ||
Folketingsmedlem | |||
13. november 2007–15. september 2011 | |||
Valgkrets | Vestjyllands storkrets | ||
20. november 2001–13. november 2007 | |||
Valgkrets | Viborg amtskrets |
Jesper Marquard Langballe (født 31. august 1939 i København i Danmark, død 15. mars 2014 i Silkeborg) var en dansk sogneprest, journalist og politiker (DF). Han var medlem av Folketinget 2001–2011.
Han var sønn av lege Mogens Marquard Langballe og Agnete Wolfhagen,[1] som begge var motstandsfolk i Randers under den andre verdenskrig. Foreldrene medvirket i jernbanesabotasjen ved Langå og redningen av de danske jødene. Senere deltok de i motstandsarbeid i Aalborg. Sønnen oppholdt seg i mellomtiden på en gård på Djursland.[2]
Jesper Langballe var fetter av folketingsmedlem Søren Krarup og far til folketingsmedlem Christian Langballe.
Etter realskolen i 1955 prøvde han å ta studentereksamen tre ganger, men mislyktes, og dro til sjøs.[2]
Deretter gikk han i lære som journalist ved Skive Venstreblad og Ringkøbing Amts Dagblad 1959–1963. Langballe var kulturjournalist og redaktør for baksiden med politisk satire i Jyllands-Posten 1964–1972.
Etter Kirkeministeriets særutdannelse for prester 1972–1975 var han sogneprest i Thorning og Grathe ved Silkeborg i 32 år.[1] Han var kjent for sin bohemske stil og som en karismatisk predikant.[2][3] Han tilhørte kretsen rundt tidsskriftet Tidehverv som medutgiver og skribent fra 1982.[1]
Langballe lot seg nominere til Folketinget fra Viborg i 2000,[1] etter en forespørsel fra partileder Pia Kjærsgaard i Dansk Folkeparti. Før dette hadde ikke Langballe vært medlem av noe politisk parti.[4] Langballe var valgt til Folketinget fra Viborg amtskrets 2001–2007 og Vestjyllands storkrets 2007–2011.[1] Sammen med fetteren Søren Krarup førte han an i hva som ble kalt «en kulturkamp» mot kulturradikalisme og innvandringslovgivningen av 1983.[5] Han var Dansk Folkepartis kirkepolitiske ordfører i en årrekke, og gjorde seg særlig bemerket for sitt forsvar for folkekirkens binding til staten og sin nasjonalistiske og islamfiendtlige holdning.[2][3][6]