Jernbaneskinne
I dagens verden har Jernbaneskinne blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på politikk, økonomi, kultur eller samfunnet generelt, har Jernbaneskinne klart å fange oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige dimensjonene til Jernbaneskinne, fra dets historiske opphav til dets nåværende implikasjoner, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon av dette emnet som er så relevant i dag.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: En slik artikkel må skrives av noen som har realopplysninger om emnet: skinnenes lengde, materiale, vanlige skinnebredder osv |
Jernbaneskinne, eller bare skinne, er den ene av to parallelle skinner som utgjør et jernbanespor. Skinner lages i dag av stål. Opprinnelig ble de laget i jern; derav ordet jernbaneskinne. Skinnene er festet på et underlag av tverrliggende sviller av tre eller betong. Svillene holder skinnene fast i en fast avstand kalt sporvidde.
Sporvidder
Sporvidde er det innvendige målet mellom de parallelle skinnene. Denne må i de fleste tilfeller være konstant, slik at toget ikke sporer av. Det nasjonale jernbanenettet i Norge har en sporvidde på 1 435 mm, en sporvidde som er kjent som normalspor. Dersom sporvidden er smalere enn 1 435 mm kalles det smalspor, i motsatt fall bredspor.
Ledeskinner
På de fleste jernbanestrekningene over broer er det et ekstra sett med skinner i midten, som kalles ledeskinner. Ledeskinnene skal holde toget på plass i sporet i tilfelle en avsporing. Dersom et tog hadde sporet av på en bro uten ledeskinner kunne det havnet så langt utenfor profilen at det i ytterste konsekvens kunne falt av broen.
Profil og vekt
Jernbaneskinner finnes i ulike vektklasser. Jo høyere vekt jo tyngre og raskere tog kan tillates. Til gjengjeld er tunge skinner dyrere å anlegge. (merk: også andre forhold enn skinnevekt avgjør togets hastighet og tyngde). Vekt på skinnen oppgis i kg/m. Vanlig skinnevekt på norske hovedlinjer er 49kg/m. Nordlandsbanen ble oppgradert fra 33 kg/m til 49 kg/m. Ellers i Norden er 60 kg/m standard for jernbane.
