I den moderne verden er Jens Bolling et tema som har fått stor aktualitet de siste årene. Både på forretnings- og privatområdet er Jens Bolling en avgjørende faktor som påvirker flere aspekter av dagliglivet. Med utviklingen av teknologi og sosiale endringer, har Jens Bolling blitt et tema for konstant debatt, og genererer motstridende meninger og dype refleksjoner om dens innvirkning på samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og analyser på Jens Bolling, med mål om å bedre forstå dens innflytelse på vår nåværende virkelighet.
Jens Bolling | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 23. juni 1915[1]![]() Levanger[2] | ||
Død | 13. des. 1992[1]![]() Nesodden[3] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, skribent ![]() | ||
Ektefelle | Marit Bolling[1] Liv Dommersnes (1945–1952)[1] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Jens Bolling (født 23. juli 1915 i Levanger i Nord-Trøndelag, død 13. desember 1992) var en norsk skuespiller.
Bolling var ansatt ved Nationaltheatret fra 1936 til 1945, og i 1961, samt ved det idealistiske Studioteatret i Oslo fra 1945 til 1949. Han ble deretter sjef ved Rogaland Teater i Stavanger, der han var fra 1949 til 1951. Han var dessuten ansatt ved Den Nationale Scene i Bergen fra 1954 til 1956.
Bolling arbeidet siden frilans, også med skuespilleroppdrag innen film og hørespill, blant annet i Arne Skouens filmsuksess Ni liv fra 1957. Jens Bolling ble særlig kjent gjennom flere radio- og fjernsynsprogram på 1960- og 70-tallet der han fortalte norske folkeeventyr for barn. Flere av opplesningene er siden utgitt som lydbøker på CD. Som barnetimeonkel hadde han med seg hunden «Bonzo» i studio.
Jens Bolling var medredaktør av bokserien Vi leser eventyr som kom i 1962. I 1983 utgav han Teater i krig på Cappelen forlag. Bolling fikk Teskjekjerringprisen i 1985.
Han var gift med Marit Bolling.
År | Tittel | Forfatter | Rolle | Scene | Ref. |
---|---|---|---|---|---|
1936 | Peer Gynt | Henrik Ibsen | et hofftroll | Nationaltheatret | [4] |