I dagens verden er Jeanne d’Arc (film) et tema som har fått aktualitet på ulike samfunnsområder. I årevis har Jeanne d’Arc (film) vært gjenstand for debatt og analyse på grunn av dens innvirkning på folks daglige liv. Enten det er på det vitenskapelige, sosiale, politiske eller kulturelle feltet, har Jeanne d’Arc (film) vist seg å være et konstant interessepunkt for forskere, eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske hvordan Jeanne d’Arc (film) har påvirket ulike samfunnsområder og hva dets implikasjoner er for nåtid og fremtid. Gjennom dyp analyse søker vi å bedre forstå viktigheten og omfanget av Jeanne d’Arc (film) i dag.
Jeanne d’Arc | |||
---|---|---|---|
orig. La Passion de Jeanne d’Arc | |||
![]() | |||
Generell informasjon | |||
Filmtype | Stumfilm | ||
Sjanger | Historisk drama, biografi | ||
Utgivelsesår | 1928 | ||
Prod.land | Frankrike | ||
Lengde | 107 min. | ||
Bak kamera | |||
Regi | Carl Th. Dreyer | ||
Manusforfatter | Joseph Delteil Carl Th. Dreyer | ||
Sjeffotograf | Rudolph Maté | ||
Klipp | Marguerite Beaugé Carl Th. Dreyer | ||
Annen informasjon | |||
Filmformat | 1.37 : 1 | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Jeanne d’Arc (fransk: La Passion de Jeanne d’Arc, dansk: Jeanne d'Arcs lidelse og død) er en stumfilm fra 1928, laget i Frankrike av den danske regissøren Carl Theodor Dreyer. Filmen handler om den historiske personen Jeanne d’Arc.
Etter å ha ledet franskmennene i en rekke kamper mot engelskmennene under hundreårskrigen, blir Jeanne d'Arc tatt til fange i nærheten av Compiègne. Hun bringes til Rouen, og stilles for retten for påstander om kjetteri fremført av franske geistlige som er lojale mot engelskmennene. Den 30. mai 1431 blir Jeanne forhørt av den franske geistlige domstolen. De forsøker å få henne til å si noe som kan diskreditere henne, eller rokke ved troen på at hun har fått et oppdrag fra Gud om å drive engelskmennene ut av Frankrike - men Jeanne forblir like standhaftig.
Når hun trues med brenning på bålet, bryter Jeanne til slutt sammen og signerer en tilståelse. Dommeren dømmer henne til livsvarig fengselsstraff. Men hun innser at hun har vært usann mot Gud, kaller dommerne tilbake, og trekker tilbake sin tilståelse. Etter hvert som flere og flere rundt henne overbevises om hennes tro og kall, får hun lov til en siste nattverd. Hun føres til retterstedet der mengden samles, og bålet tennes.
I filmen går hun på bålet i mannsklær, men øyenvitneskildringer hevder at hun fikk ha på seg kjole.[1]