I dag er Jeanne Calment et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. Det er et tema som har vært til stede gjennom historien og som fortsetter å utvikle seg over tid. Fra ulike perspektiver og tilnærminger har Jeanne Calment fanget oppmerksomheten til eksperter, forskere, politikere og innbyggere. Med utviklingen av teknologi og kommunikasjon har Jeanne Calment blitt et spørsmål av global relevans, som påvirker mennesker i alle aldre og forhold. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene og debattene som kretser rundt Jeanne Calment, med sikte på å forstå dens innvirkning på dagens samfunn.
Jeanne Calment | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Jeanne Louise Calment 21. feb. 1875[1] ![]() Arles (Frankrike)[2] | ||
Død | 4. aug. 1997[2][3][4]![]() Arles (Frankrike)[2][1] | ||
Beskjeftigelse | Hjemmeværende hustru ![]() | ||
Ektefelle | Fernand Calment (1896–1942) (avslutningsårsak: død) | ||
Far | Nicolas Calment[1] | ||
Mor | Marguerite Gilles[1] | ||
Barn | Yvonne Calment | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Trinquetaille Cemetery[5] | ||
Verdens eldste person | |||
11. januar 1988–4. august 1997 | |||
Forgjenger | Florence Knapp | ||
Etterfølger | Marie-Louise Meilleur | ||
Jeanne Louise Calment (1875–1997) var en fransk superhundreåring som var verdens eldste person fra 1988 til 1997. Calment var 122 år og 164 dager gammel da hun døde. Hun er den eldste personen gjennom tidene som har fått sin alder godt dokumentert.
Calment ble født den 21. februar 1875 i Arles i Frankrike. Hennes far, Nicolas Calment (8. november 1837–28. januar 1931), jobbet som skipsbygger, mens moren, Marguerite Gilles (20. februar 1838–18. september 1924), kom fra en møllerfamilie. Hun hadde en eldre bror, François (25. april 1865–1. desember 1962).
Fra hun var syv og frem til sin første kommunion, gikk hun på Benets kirkeskole i Arles, før hun deretter gikk på den lokale ungdomsskolen hvor hun avsluttet skolegangen som 16-åring med vitnemål (O-nivå). På spørsmål rundt daglig rutine mens hun gikk på barneskolen, svarte hun: «Når du er ung, står du opp klokka åtte». I stedet for en solid frokost drakk hun enten kaffe med melk eller varm kakao. Ved middagstid hentet faren henne fra skolen for å spise lunsj hjemme før hun dro tilbake til skolen på ettermiddagen. I de neste årene fortsatte hun å bo med foreldrene, og før hun giftet seg malte og forbedret hun pianoferdighetene sine.[6]
Hun ble gift med sin tremenning Fernand Calment i 1896 og fikk med han datteren Yvonne, som døde i 1934. Det eneste barnebarnet, en lege, døde i en ulykke på motorveien i 1963 – samme året som også svigersønnen døde.
Calment ble kjendis i lokalpressen da hun fremdeles syklet som 100-åring, men det var først som 113-åring at nasjonalpressen begynte å omtale den spreke, men nærmest blinde, kvinnen.[7] Hun opplevde å møte van Gogh, og fortalte om det på sine eldre dager. Hun husket møtet med han som en skuffelse, og beskrev han som stygg og alkoholisert.[8][9][10]
Da det skulle undersøkes om Calment virkelig var så gammel som oppgitt, gjennomgikk man kirkebøker, folketellinger og gamle avisutklipp fra hjembyen Arles. Under arbeidet med å verifisere hennes alder fant man også ut at gode gener hadde mye å si for hennes lange liv. De fleste forfedrene hennes gjennom de foregående 200 årene hadde levd lenger enn det som var gjennomsnittlig levealder: Faren, Nicolas Calment, ble 93 år, mens moren, Marguerite Gilles, ble 86 år. Broren, François Calment, ble 97 og morfaren var 92 da han døde i slutten av 1890-årene.
Calment døde den 4. august 1997 i Arles, i en alder av 122 år.
, type referanse fødselsattest