I dagens verden har Jeanette Bonnier blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Over tid har Jeanette Bonnier fått større betydning på ulike områder, fra vitenskap, teknologi, politikk, til kultur og underholdning. Denne artikkelen tar sikte på å utforske i detalj og kritisk ulike aspekter knyttet til Jeanette Bonnier, for å gi leseren en bred og berikende visjon om dette emnet. Gjennom en dyp og streng analyse søker vi å kaste lys over ulike aspekter av Jeanette Bonnier, og adressere dens implikasjoner, evolusjon og konsekvenser for dagens samfunn.
Jeanette Bonnier | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 23. jan. 1934[1]![]() Sveits | ||
Død | 16. apr. 2016![]() Stockholm | ||
Beskjeftigelse | Skribent, journalist, skuespiller, manusforfatter ![]() | ||
Ektefelle | Bengt Thomasson Hans Dahlin Jörn Donner (1974–1988) | ||
Far | Albert Bonnier Jr. | ||
Mor | Birgit Bonnier | ||
Søsken | Joakim Santesson Charlotte Bonnier | ||
Barn | Maria Dahlin | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Dalarö kyrkogård (2016–)[2] | ||
Johanna Margareta Jeanette Bonnier (født 23. januar 1934 i Sveits, død 16. april 2016[3] i Stockholm) var en svensk journalist, manusforfatter og forfatter. Hun eide en tiendedel av Bonnier-konsernet.[4] Veckans Affärer oppga i 2013 formuen hennes til 2,7 milliarder svenske kroner.[5]
Bonnier begynte som reporter i avisen Expressen i 1952. Hun arbeidet i flere år som reporter på Vecko-Journalen, Filmjournalen og Bildjournalen.[6] Bonnier var styremedlem i Bonnier, Svensk Filmindustri, Expressen og Dagens Nyheter.[4]
Hun var datter av Albert Bonnier jr. og var gift med Jörn Donner.