I dag er Jean Dubuffet et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og fra forskjellige deler av verden. Betydningen av Jean Dubuffet i dagens samfunn har skapt omfattende debatt og ført til økt interesse for å forstå dens implikasjoner i vårt daglige liv. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på nåtiden har Jean Dubuffet vært gjenstand for en rekke undersøkelser, diskusjoner og analyser som søker å belyse dens mange dimensjoner. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene ved Jean Dubuffet og dens innflytelse på miljøet vårt, med sikte på å gi en omfattende og oppdatert visjon av dette svært relevante emnet.
Jean Dubuffet | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Jean Philippe Arthur Dubuffet 31. juli 1901[1][2][3][4] ![]() Le Havre[5][4] | ||
Død | 12. mai 1985[1][2][3][4]![]() 6. arrondissement[4] Paris[6] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedhugger, billedkunstner, skribent, designer, grafiker, kunstteoretiker, grafiker, plastic artist, bygningstegner, tegner, filosof, kunstner ![]() | ||
Utdannet ved | Académie Julian École supérieure d'art et design Le Havre-Rouen | ||
Ektefelle | Paulette Bret (1927–1935) Émilie Carlu (1937–) | ||
Nasjonalitet | Frankrike[7][8][9] | ||
Gravlagt | Tubersent[10] | ||
Medlem av | Collège de ’Pataphysique Royal Academy (æresmedlem) | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Jean Philippe Arthur Dubuffet (født 31. juli 1901, død 12. mai 1985) var en av de mest kjente franske malere og skulptører fra det 20. århundre.
Han var født og vokste opp i Le Havre. Han flyttet til Paris i 1918 for å gå på Académie Julian, men sluttet etter et halvår for å studere videre på egen hånd. Han fulgte godt med i tiden og gav opp kunsten en periode fra 1924 til 1930 fordi «kunsten var død» som tidens parole lød. Farens vinhandel ga ikke nok utfordringer, så han malte litt innimellom inntil han begynte for fullt i 1942. Første separatutstilling hadde han i 1944. Han nærmet seg til surrealistene i 1948, og `Patafysikken i 1954.
Hans Prinzhorns bok om de mentalt sykes kunst førte til at han lanserte begrepet Art Brut for den kunst som ble prestert av ikke-profesjonelle outsidere som psykiatriske pasienter, fengselsinnsatte og barn. Han samlet selv på slik kunst, som omfattet kunstnere som Aloïse Corbaz, Alfredo Pirucha og Adolf Wölfli. Samlingen befinner seg i dag i Lausanne, Sveits i Musée de l'Art Brut. Selv prøvde han å lage sin egen kunst like uavhengig av normer som Art Brut, slik at hans verker fortsatt virker primitive og barnlige.
Mange av arbeidene hans er malt med oljefarger gjort til en impasto ved å sette til sand, tjære og strå for å gi tekstur til overflaten. Fra 1962 begrenset han fargebruken til rødt, hvitt svart og blått, og gikk over til polyester til skulpturene som han da malte med vinylmaling.
Han eksperimenterte også med musikk, og laget flere innspillinger sammen med den danske maleren Asger Jorn på tidlig 1960-tall.
Han laget platecover til en moderne symfoniinnspilling av Jasun Martz i 1978. Detaljer fra dette coveret er også med på 2005-oppfølgeren.
Dubuffet døde i Paris i 1985. Verkene hans er spredt over hele verden.