I dagens verden har Jean-François Lamour blitt stadig viktigere. Enten det er på et personlig, faglig eller faglig plan, har Jean-François Lamour blitt et aktuelt tema som vekker interesse og debatt. Teknologisk utvikling, sosiale endringer, vitenskapelige fremskritt eller til og med politiske hendelser har bidratt til at Jean-François Lamour har inntatt en fremtredende plass på den offentlige dagsorden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Jean-François Lamour, analysere dens innvirkning, implikasjoner og relevans i dagens samfunn.
Jean-François Lamour | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 2. feb. 1956[1][2]![]() Paris | ||
Beskjeftigelse | Politiker, fekter ![]() | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Isabelle Spennato-Lamour | ||
Parti | Union pour un mouvement populaire | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Utmerkelser | L'Équipe Champion of Champions (1988) | ||
Jean-François Lamour (født 2. februar 1956 i Paris), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva, 1984 i Los Angeles, 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Etter suksessen innen idretten hadde han en karriere i fransk politikk.
Lamour ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant den individuelle konkurransen i sabel foran Marco Marin fra Italia og Peter Westbrook fra USA. Han var også med på det franske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i sabel bak Italia. De andre på laget var Pierre Guichot, Hervé Granger-Veyron, Philippe Delrieu og Franck Ducheix
Fire år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul, vant han en ny gullmedalje i sabel.