Denne artikkelen tar sikte på å ta opp betydningen av Janez Janša i dagens samfunn. Janez Janša har vært et tema av relevans i årevis, og virkningen har blitt mye tydeligere i nyere tid. Siden oppstarten har Janez Janša spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, og påvirket både på et personlig og kollektivt nivå. I denne anledning vil virkningen av Janez Janša i ulike områder bli analysert i dybden, samt dens relevans i dag. I tillegg søker den å gi et bredt og kritisk perspektiv på rollen som Janez Janša spiller i samfunnet vårt, og synliggjøre dens innflytelse på kultur, politikk, økonomi og teknologisk utvikling.
Janez Janša | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 17. sep. 1958[1][2][3]![]() Grosuplje | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Ljubljana | ||
Ektefelle | Urška Bačovnik Janša (2009–) | ||
Partner(e) | Silva Predalič[4] | ||
Parti | Slovenska demokratska stranka | ||
Nasjonalitet | Slovenia (1991–) Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (–1991) | ||
Utmerkelser | Republikken Slovenias frihetsorden Order of General Maister Storkors av Solordenen | ||
Janez Janša (egentlig Ivan Janša, født 1958) er en slovensk politiker som var statsminister i Slovenia fra 13. mars 2020 til 1. juni 2022. Janša var også statsminister fra november 2004 til november 2008 og fra 28. januar 2012 til 20. mars 2013.
Janša kom fra katolsk arbeiderklasse i Grosuplje. Tilnavnet Janez fikk han i barndomsårene. Faren var med i det slovenske heimevernet og stammet fra Dobrova nær Ljubljana og som hadde unngått kommunistiske straffetiltak på grunn av sin unge alder[5]
Janez Janša gok eksamen fra universitetet i Ljubljana emed en grad i forsvarsstudier i 1982, og ble praktikant ved forsvarssekretariatet i delrepublikken Slovenia. I yngre alder var han et karrierehungrig medlem av kommunistpartiet.[trenger referanse]
Janša var på 1980-tallet medlem av den kommunistiske ungdomsorganisasjonen ZSMS, men offentliggjorde flere regimekritiske artikler i organisasjonens tidsskrift Mladina. Dette førte til den såkalte «Ljubljana-prosessen» mot Janša, offiseren Borštner og journalistene Tasic og Zavrl.
I 1989 deltok Janša i grunnleggelsen av det første virkelige opposisjonspartiet i Slovenia, Den slovenske demokratiske union, og ble valgt til dette partiets nestleder. Etter valgforbundet DEMOS' valgseier ved det første frie valget i 1990, ble Janša utnevnt til forsvarsminister. Etter at koalisjonsregjeringen sprakk i 1992 fortsatte Janša i denne ministerposten, og sluttet seg samme år til Jože Pučniks sosialdemokrater. I 1994 måtte han gå av som forsvarsminister på grunn av «Depala vas-affæren».
Han ble i 1993 valgt til partiformann for sosialdemokratene, som i 2003 skiftet navn til Det slovenske demokratiske parti. Partiet har etterhvert fått en mer liberal-konservativ profil, og regnes som markedsvennlig og provestlig.[trenger referanse]
Janšas parti oppnådde 3. oktober 2004 ca. 30 prosent av stemmene ved valget, og ble med det største parti i Slovenias parlament.
Ved et mistillitsvotum 27. februar 2013 i Slovenias parlament tapte Janša med 33 mot 55 stemmer.[6] Oppdraget med å danne regjering ble gitt til Alenka Bratušek. Valget av Bratušek ble stadfestet 20. mars 2013.[7]
Jansa ble 5. juni 2013 dømt til fengel i to år etter at en domstol i Ljubljana hadde funnet ham skyldig i korrupsjon.[8]