I denne artikkelen skal vi utforske Jan Pijnenburg og dens innvirkning i forskjellige sammenhenger. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Jan Pijnenburg vært et tema for interesse og debatt på ulike områder. Vi vil analysere dens betydning i dagens samfunn, dens relevans i det akademiske feltet og dens innflytelse på teknologisk utvikling. I tillegg vil vi undersøke hvordan Jan Pijnenburg har formet folks meninger og holdninger over tid og hvordan det fortsetter å være et referansepunkt i dagens verden. Gjennom denne omfattende analysen håper vi å belyse Jan Pijnenburg og gi en mer fullstendig oversikt over dens innvirkning på hverdagen.
Jan Pijnenburg Kanonbal og De Pijn | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Johannes Baptist Norbertus Pijnenborg 15. feb. 1906[1] ![]() Tilburg | ||
Død | 2. des. 1979[1]![]() Tilburg | ||
Beskjeftigelse | Banesyklist, sykkelrytter ![]() | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Rytterinformasjon | |||
Disiplin | Banesykling | ||
Meritter | |||
OL | 2.-plass i lagsykling 1928 | ||
Jan (Johannes Baptist Norbertus) Pijnenburg (Tilburg, Noord-Brabant, 15. februar 1906 – 2. desember 1979) var en nederlandsk banesyklist som deltok i sommer-OL i 1928 og ellers fikk flere gode resultater i 1930-årene.
Under de olympiske sommerlekene i 1928 deltok han som amatør og tok, sammen med Janus Braspennincx, Jan Maas og Piet van der Horst sølv i temporitt for lag på landevei. Etter dette ble han profesjonell. Pijnenburgs mer enn 300 seire i parritt på bane gjorde ham kjent. Han konkurrerte først sammen med Janus Braspennincx og senere med Cor Wals. I 1932 ble paret Braspennincx-Pijnenburg kåret til Europas beste sykkelpar.
Pijnenburg vant 17 av de 50 seksdagers-konkurransene han deltok i, noe som rangerer ham som den 33. av alle syklistene om har deltatt. Med et snitt på 0.33 er hans score meget god.
I 1934 satte han verdensrekord i banesykling på 5 kilometer med 6.18,6. Videre ble han nederlandsk mester blant de profesjonelle fire ganger.
Da Pijnenburg skulle gifte seg, fortalte byfogden ham at hans etternavn offisielt var Pijnenborg og ikke Pijnenburg. På denne tiden var han allerede så godt kjent under det feilstavede navnet at han lot være å endre det.
Hans avskjed fra banesyklingen fant sted 8. september 1940 i 's-Hertogenbosch med et konkurranse mot Gerrit Schulte. Etter dette drev han frem til 1975 en restaurant i Tilburg.
nr. | år | ritt | sammen med |
---|---|---|---|
1 | 1931 | Dortmunds seksdagers | Adolf Schoen |
2 | 1932-I | Berlins seksdagers | Adolf Schoen |
3 | 1932 | Brussels' seksdagers | Janus Braspenninckx |
4 | 1932 | Dortmunds seksdagers | Piet van Kempen |
5 | 1932-I | Chicagos seksdagers | Adolphe van Nevele |
6 | 1932 | Paris' seksdagers | Piet van Kempen |
7 | 1932 | Amsterdams seksdagers | Piet van Kempen |
8 | 1933 | Brussels seksdagers | Adolf Schoen |
9 | 1933 | Frankfurts seksdagers | Victor Rausch |
10 | 1933 | Stuttgarts seksdagers | Emil Richli |
11 | 1933 | Amsterdams seksdagers | Cor Wals |
12 | 1934 | Brussels seksdagers | Cor Wals |
13 | 1934 | Antwerpens seksdagers | Cor Wals |
14 | 1934 | Paris' seksdagers | Cor Wals |
15 | 1936 | Rotterdams seksdagers | Cor Wals |
16 | 1936-II | Københavns seksdagers | Frans Slaats |
17 | 1937 | Antwerpens seksdagers | Frans Slaats |
antall | sammen med |
---|---|
5 |
|
3 |
|
2 |
|
1 |
|