Jan Palach

I våre dager har Jan Palach blitt et tema med stor relevans i dagens samfunn. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Jan Palach fått betydelig betydning på ulike områder, fra politikk til økonomi, vitenskap og kultur. Gjennom historien har Jan Palach vært gjenstand for studier og debatt, og har skapt motstridende meninger og dype refleksjoner rundt dens innvirkning på menneskers liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Jan Palach, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon om et tema som vekker interessen til millioner av individer over hele verden.

Jan Palach
Født11. aug. 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Londýnská (Vinohrady, Praha, Czechoslovak Republic)[5]
Všetaty[2][3]
Død19. jan. 1969[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (20 år)
Praha[7][2][3][8]
Borůvkovo sanatorium (Nové Město, Praha, Den tsjekkoslovakiske sosialistrepublikk)[9]
BeskjeftigelseUniversity student Rediger på Wikidata
Utdannet vedFilosofiske fakultet ved Karlsuniversitetet (19681969) (studieretning: historie, politisk økonomi)[10]
Gymnázium Jana Palacha[10]
SøskenJiří Palach
NasjonalitetCzechoslovak Republic
Den tsjekkoslovakiske sosialistrepublikk
Tsjekkoslovakia[4]
GravlagtOlšanské hřbitovy (1990–)[11]
Všetaty (19731990)[12]
Medlem avParish Church of the Evangelical Churches of Czech Brethren in Libiš
T.J. Sokol Všetaty
Sokol
Utmerkelser1. klasse av T.G. Masaryks orden (1991) (posthum, deles ut av: Václav Havel)
Čestná medaile T. G. Masaryka (in memoriam)[13]

Monument over studenten Jan Palach på Jan Palach-plassen i Praha i Tsjekkia.

Jan Palach (født 11. august 1948 i Melnik, død 18. januar 1969 i Praha) var en tsjekkoslovakisk student. Han ble verdensberømt da han 16. januar 1969 protesterte mot Warszawapaktlandenes okkupasjon av Tsjekkoslovakia ved å sette fyr på seg selvVáclavplassen i Praha sentrum. Han døde to dager seinere, men ble et kraftfullt symbol på motstanden mot den Sovjet-ledede militærinvasjonen 21. august 1968 og den påfølgende okkupasjonen som knuste Praha-våren og stanset kommunistlederen Alexander Dubčeks reform- og liberaliseringspolitikk i landet.

Palachs dramatiske demonstrasjon inspirerte seinere to andre studenter til å gjøre det samme. 25. februar 1969 begikk studenten Jan Zajic selvmord samme sted ved å tenne på seg selv, og i april brente Evzen Plocek seg til døde i byen Jihlava.

Etter regimeskiftet i Tsjekkoslovakia i 1989 ble det satt opp et Palach-monument på Václav-plassen i Praha. I tillegg er et torg i en annen del av byen oppkalt etter ham.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118591266, besøkt 14. august 2015
  2. ^ a b c d Regional Database of the Central Bohemian Research Library in Kladno, SVKKL authority ID p0202165-Palach-Jan-19481969, besøkt 20. juni 2023
  3. ^ a b c d Kunstarkivet, abART person-ID 26317, besøkt 1. april 2021
  4. ^ a b Records of persons of interest, svazky.cz
  5. ^ encyklopedie.praha2.cz, besøkt 26. juli 2020
  6. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 46176
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  8. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990009947, besøkt 23. november 2019
  9. ^ Deník N, denikn.cz, utgitt 4. januar 2019, besøkt 4. mai 2020
  10. ^ a b Malý slovník českých nekatolických náboženských osobností 20. a 21. století, side(r) 278
  11. ^ BillionGraves, BillionGraves grave ID 18348909
  12. ^ Malý slovník českých nekatolických náboženských osobností 20. a 21. století, side(r) 279
  13. ^ www.masarykovohnuti.cz, besøkt 4. april 2021

Eksterne lenker