I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Jan Håfström, analysere dens innvirkning på samfunnet og dens relevans i dag. Fra opprinnelsen til utviklingen i dag, har Jan Håfström vært gjenstand for studier og debatt på forskjellige områder, og skapt økende interesse fra akademikere, fagfolk og entusiaster. Gjennom et dypt og detaljert blikk vil vi undersøke de ulike aspektene knyttet til Jan Håfström, dens innflytelse på populærkulturen, dens rolle i teknologisk utvikling og dens betydning i det globale panoramaet. På samme måte vil vi ta for oss de ulike perspektivene og meningene rundt Jan Håfström, med mål om å tilby en helhetlig og fullstendig visjon av dette spennende temaet.
Jan Håfström | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 31. juli 1937[1]![]() Oscars församling | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedhugger ![]() | ||
Ektefelle | Maria Ortman (1960–1963) Margaretha Åsberg (1972–1991) | ||
Far | Erik Håfström | ||
Barn | Dan Håfström Mikael Håfström | ||
Nasjonalitet | Sverige[2] | ||
Medlem av | Kungliga Akademien för de fria konsterna | ||
Utmerkelser | Prins Eugen-medaljen (2007) |
Jan Håfström (født 31. juli 1937 i Vallentuna) er en svensk kunstner, bosatt i Stockholm.[3] Han arbeider både som maler og som skulptør.
Han er utdannet i filosofi og kunsthistorie fra Lunds universitet 1962 og ved Kungliga Konsthögskolan 1963-68. Han «började sitt konstnärskap under 1960-talet med att låna från serier och andra media i popkonstens anda. Han har växlat mellan figurativt och abstrakt måleri, gjort film, skulpturer och varit verksam som konstkritiker».[4]
Han har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «Den glömda staden» i Gildeskål.[5] Han er innkjøpt av Moderna Museet, Nationalmuseum, Kiasma, Malmö konstmuseum, Göteborgs konstmuseum, Henie Onstad Kunstsenter og Astrup Fearnley Museet. Han har deltatt på Veneziabiennalen tre ganger, og hatt separatutstillinger på Nationalmuseum (2005) og Moderna Museet (1995). Hans utstilling «Mörkrets Hjärta» som ble vist på Liljevalchs konsthall I 2009[6] bygger på et av hans gjennomgangstema, «den eviga återkomsten». Denne montasjen av avbildninger av Fantomet består av om lag åtti deler, og har blitt vist i Venezia[7], på Liljevalch og andre steder.[8]