Jan Ekman

I dagens artikkel skal vi snakke om Jan Ekman, et tema som har fått stor aktualitet de siste årene. Jan Ekman er et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker rundt om i verden, generert debatter, motstridende meninger og endeløs forskning for å forstå det bedre. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Jan Ekman, fra dens opprinnelse og historie, til dens innvirkning på dagens samfunn. Det blir en dyp og avslørende reise som vil tillate oss å bedre forstå viktigheten av Jan Ekman i livene våre.

Jan Ekman
Født8. apr. 1967[1]Rediger på Wikidata (58 år)
Helsingfors
BeskjeftigelseHåndballspiller, håndballtrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetFinland
Sverige
SportHåndball
PosisjonMålvakt[2]
Høyde187 centimeter
Klubb(er)
6 oppføringer
Skånela IF
HK Cliff
Irsta HF
Idrettslaget Norrøna
Hammarby IF
Eskilstuna Guif

Jan Jörgen «Janne» Ekman (født 8. april 1967 i Helsingfors) er en finsk-svensk tidligere håndballmålvakt, nå assistenttreneren til Henrik Signell for Sveriges kvinnelandslag i håndball.

Karriere

Landslag

Ekman flyttet til Sverige da han var 12 år gammel og har representert landslagene til både Finland og Sverige, med hhv. 29 og fem landskamper. Han har også vunnet SM-gull to ganger.

Klubb

Ekman har spilt i Skånela, Cliff, Irsta, Norrøna og Hammarby og ble i 2007/08-sesongen spillende assistenttrener for Eskilstuna Guif.

Han har selv spilt flest antall kamper i den høyeste divisjonen; totalt 529 kamper.[3][4]

Personlig

Familien består av samboer Karin Eva Karlsson som var kaptein for Guif i mange år, Daniel «Eiken» Jörgen Ekman som har spilt i Guif siden 1999 og Marcus Jörgen Ekman.

Referanser

  1. ^ www.eurohandball.com
  2. ^ http://www.eurohandball.com/player/505283.
  3. ^ «Intervju med Janne Ekman - Eskilstuna Guif Handboll». www.guif.nu. Arkivert fra originalen . Besøkt 7. september 2015. 
  4. ^ «Eskilstuna Guif - Svenska Handbollförbundet - IdrottOnline Forbund». www.svenskhandboll.se. Arkivert fra originalen 10. april 2016. Besøkt 7. september 2015. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata