James P. Johnson
I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til James P. Johnson. I århundrer har James P. Johnson vært gjenstand for studier og debatt innen ulike disipliner og kunnskapsfelt. Dens innflytelse strekker seg til alle aspekter av dagliglivet, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger som vil hjelpe oss å bedre forstå rollen til James P. Johnson i vårt nåværende samfunn. Med ekspertintervjuer, detaljerte analyser og konkrete eksempler, vil vi fordype oss i de mange fasettene til James P. Johnson og oppdage hvordan dens innvirkning fortsetter å forme vår verden på overraskende måter.
| James P. Johnson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. feb. 1894[1][2][3][4] New Brunswick[5] | ||
| Død | 17. nov. 1955[1][2][3][4] (61 år) New York | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, pianist, jazzmusiker | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
James Price Johnson (født 1. februar 1894 i New Brunswick, New Jersey, død 17. november 1955 i Jamaica, New York) var en amerikansk jazzpianist og komponist, kjent som opphavsmann til stilen stride piano og for å ha skrevet flere kjente standardlåter i jazz.
Hans klassiske skolering og medvirkning på flere ragtime-innspillinger, ga ham en avansert spillestil som etterhvert ble kalt stride piano. Han platedebuterte med sin egen Carolina shout (1921), som ble meget kjent gjennom oppsetningen Running wild (1923). Johnson konkurrerte med samtidige som Willie Smith og Luckey Roberts utover 20-tallet, og var anerkjent som den ledende pianist på øst-kysten. Han ledet flere band til innspillinger, var pianist for Bessie Smith, Ida Cox og Ethel Waters, samt underviste en ung Fats Waller. Tross flere slag-tilfeller fra 1930, skrev han symfoniske verk som Yamecraw, a negro rhapsody (1928) inspirert av George Gershwins «Rhapsody in Blue», Tone poem (1930), Symphony Harlem (1932), en tillemping av W. C. Handy's St. Louis blues (1937) og enakteren De organizer (1940). En swing-gruppe med bl.a. Eddie Condon var av kort varighet på 40-tallet. Hans liv er skildret i Scott E. Brown, James P. Johnson: A case of mistaken identity (1986).
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-P-Johnson, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som James Price Johnson, Proleksis enciklopedija-ID 29188
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som James Price Johnson, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id johnson-james-price, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 70381, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Biographical Dictionary of Afro-American and African Musicians
Eksterne lenker
- (en) James P. Johnson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) James P. Johnson på Internet Movie Database
- (en) James P. Johnson hos The Movie Database
- (en) James P. Johnson hos Internet Broadway Database
- (en) James P. Johnson hos Internet Broadway Database
- (en) James P. Johnson hos Internet Broadway Database
- (en) James P. Johnson på Discogs
- (en) James P. Johnson på MusicBrainz
- (en) James P. Johnson på AllMusic
- jamespjohnson.org er en stiftelse til hans ære, med bl.a. nekrolog
- redhotjazz.com Arkivert 17. april 2003 hos Wayback Machine. lister alle komposisjoner
- npr.org med opptak av Yamecraw