Denne artikkelen vil ta for seg temaet James Cooks første reise, som for tiden har skapt stor interesse på grunn av dets mange implikasjoner på forskjellige områder. James Cooks første reise har vært gjenstand for studier og forskning av eksperter innen ulike disipliner, som har søkt å grundig forstå dens egenskaper, dens innvirkning og relevans i samfunnet. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har James Cooks første reise utløst debatter og refleksjoner rundt sin innflytelse på kultur, økonomi, politikk, teknologi, miljø og andre grunnleggende aspekter ved menneskelivet. Denne artikkelen tar sikte på å presentere et omfattende og oppdatert syn på James Cooks første reise, og utforske dens mange fasetter og dens betydning i den moderne verden.
James Cooks første reise (1768–1771) var en felles ekspedisjon ledet av James Cook med HMS «Endeavour», for Royal Navy og Royal Society til det sørlige Stillehavet. Den var den første av tre ekspedisjoner til Stillehavet der Cook var kommandant. Formålet med denne første ekspedisjonen var i 1769 å observere venuspassasjen den 3.–4. juni det året. Videre å søke bevis for påstanden Terra Australis Incognita, «det ukjente landet i sør».
Reisen kom i stand etter pålegg av kong Georg III og ble ledet av løytnant James Cook, som da var junioroffiser med kunnskaper innen kartografi og matematikk. Avreisen var fra Plymouth i august 1768, hvor de krysset Atlanterhavet og rundet Kapp Horn før de fortsatte videre til Tahiti tidsnok til å kunne gjennomføre sine observasjoner av Venuspassasjen. Deretter la Cook kursen mot sør til store områder som ikke var kartlagt i Huahine, Bora Bora og Raiatea for å hevde disse som britiske territorier. Han mislyktes i et forsøk på å landsette på øya Rurutu.[1]
I september 1769 nådde de New Zealand som den andre europeiske ekspedisjonen etter Abel Tasman 127 år tidligere. De påfølgende seks måneder brukte Cook og hans mannskap med å kartlegge New Zealands kystområder før de satt kurs ut i åpen sjø med vestlig kurs. I april 1770 ble de første europeere som nådde Australias østkyst og gikk i land på det stedet som i dag er kjent som Botany Bay.[2]
Ekspedisjonen fortsatt nordover langs Australias kyst, unngikk så vidt å forlise ved Great Barrier Reef, verdens største korallrev.[3] I oktober 1770 kom den hardt skadde HMS «Endeavour» fram til havnen i Batavia (dagens by Jakarta) i Nederlandsk India hvor hans mannskap måtte sverge å hemmeligholde de land de hadde oppdaget. De fortsatte reisen den 26. desember, rundt Kapp det gode håp ved Afrikas sørkyst den 13. mars 1771, og nådde fram til den engelske havnen Deal i Kent den 12. juli. Sjøreisen hadde vart nesten tre år.
Året etter at han hadde kommet tilbake satt Cook seil for en andre seilas til Stillehavet. Den varte fra 1772 til 1775. Hans tredje og siste reise varte fra 1776 til 1779.