I dagens verden er Jamalhalvøya et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. I årevis har Jamalhalvøya vært et tilbakevendende tema på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Med tiden har Jamalhalvøya fått større betydning og relevans, og blitt et aktuelt tema som fortsetter å generere kontroverser og diskusjoner. Derfor er det avgjørende å gå dypere inn i dette emnet og analysere dets ulike aspekter for å forstå dets innvirkning på dagens samfunn.
Jamalhalvøya,[a] også kalt Samojedhalvøya, er en halvøy i Jamalo-Nenetsk nordvest i Sibir i Russland, som strekker seg om lag 700 km utover i Karahavet. Den grenser til Bajdaratskajabukta i vest og til Obbukta i øst. I nord skiller det stort sett islagte Malyginastredet halvøya fra Bely-øya. På språket til de innfødte innbyggerne, nenetsene, betyr Jamal «verdens ende».
Halvøya er stort sett dekket av permafrost og er geologisk et ungt landområde, mindre enn 10 000 år gammelt.
Jamalhalvøya har godt bevarte tradisjoner for nomadisk reinsdyrhold. Flere tusen nenetser og khantyer holder om lag 500 000 rein.
Noen av de største gassfeltene i Russland ligger på Jamalhalvøya. Bovanenkovskoje er et felt utviklet av Gazprom i 2011–2012.
Sommeren 2007 ble godt bevarte levninger av en 10 000 år gammel mammutkalv funner av reingjetere. Dyret var om lag seks måneder gammelt da det døde.[1]