Jakob Sporrenberg

I dagens artikkel skal vi snakke om Jakob Sporrenberg, et tema du sikkert har hørt om, men som du kanskje ikke vet alle detaljene om. Jakob Sporrenberg er et tema som har vakt stor interesse i nyere tid, siden dets relevans og gjennomslagskraft dekker ulike områder. Dette er et tema som har vært tilstede gjennom historien, men som for tiden får spesiell betydning på grunn av ulike faktorer. Gjennom denne artikkelen skal vi fordype oss i Jakob Sporrenberg for bedre å forstå dens betydning, dens innvirkning og relevans i dagens samfunn. Les videre for å finne ut alt du trenger å vite om Jakob Sporrenberg!

Jakob Sporrenberg
Født16. sep. 1902[1]Rediger på Wikidata
Düsseldorf[2]
Død6. des. 1952[1]Rediger på Wikidata (50 år)
Warszawa[3]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av riksdagen under Weimarrepublikken
  • medlem av Riksdagen (1933-1945) Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[4]
NasjonalitetTyskland
Medlem avSturmabteilung
Deutschvölkischer Schutz- und Trutzbund
Schutzstaffel[4]
Utmerkelser
9 oppføringer
NSDAPs partimerke i gull
Jernkorset
NSDAP tjenestemedalje
Krigsfortjenestekorset
Anschlussmedaljen
Sudetenlandmedaljen
Ehrenwinkel der Alten Kämpfer
SS-Ehrenring
SA Sports Badge in Gold (ukjent)
Jakob Sporrenberg på Commons

Jakob Sporrenberg (1902–1952) var en tysk SS-offiser (Gruppenführer) som blant annet medvirket til holocaust under andre verdenskrig.

Sporrenberg ble etter krigen dømt til døden for krigsforbrytelser og hengt i Warszawa. Ledelse av Aktion Erntefest var sentralt punkt i dommen.

Bakgrunn

Jakob Sporrenberg ble født 16. september 1902 i Düsseldorf.[5] Sporrenberg avbrøt i 1919 utdanningen i mekanikk for å medvirke i et Freikorps.[6] Han meldte seg inn i NSDAP og SA i 1925, og SS 1930.[6]

Karriere under nazismen

Han ble overført til RSHA i 1939.[6] Fra 1941 til 1943 var han SS- og politisjef i Minsk.[7] I 1943 ble han SS- og politisjef i Lublin med omland og erstattet da Odilo Globočnik.[8] Sporrenberg var en av Heinrich Himmlers mest lojale medarbeidere.[9]

Holocaust

Han planla og ledet Aktion Erntefest («operasjon høstfest») der de gjenværende 43 000 jødene i Lublin ble drept i løpet av 3. november 1943. Dette var den største enkeltstående drapsoperasjonen utført av tyske styrker.[10] I november 1944 ble Sporrenberg og deler av hans stab overført til Norge hvor han var SS- og politisjef for Sør-Norge.[11][12]

Rettsoppgjør

Han ble etter krigen arrestert av britiske styrker i Norge og forhørt hos MI19 i «Kensington Cages» i Storbritannia. Han ble overført til rettsoppgjør i Polen der han ble dømt til døden. Operasjon Erntefest var et avgjørende punkt i dommen. Sporrenberg ble hengt offentlig i Warszawa.[13][14][8][15][16][17]

Sporrenberg vitnet om at politiet i Østpreussen var underordnet HSSPF som i sin tur var underordnet Erich Koch. Koch må derfor ha kjent til SS' overgrep og forholdene i konsentrasjonsleirene.[18] Under avhør hevdet Sporrenberg at Odilo Globocnik, hans forgjenger som SS- og politisjef i Lublin, som planla Erntefest. Sporrenberg skal i samtale med Himmler ha fått beskjed om å ikke beskjeftige seg med jødesaker og istedet konsentrere seg om å tyske bosettere og germanisering av distriktet. Noen forskere omtaler Hermann Höfle som operativ leder for massakren 3-4. november 1943, mens Sporrenberg var informert og hadde det formelle ansvaret som SS- og politisjef. Himmlers ordre om å sette igang Erntefest ble formidlet av Friedrich-Wilhelm Krüger til Sporrenberg.[9]

En domstol i Lublin i Polen dømte ham til døden for krigsforbrytelser den 16. september 1950. Henrettelsen skjedde ved hengning i Mokotów-fengselet i Warszawa den 6. desember 1952.[19]

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  4. ^ a b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936
  5. ^ Hatlehol, Gunnar D. (21. april 2023). «Jakob Sporrenberg». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. april 2024. 
  6. ^ a b c «Sporrenberg (1902-1951), Jakob | Sciences Po Mass Violence and Resistance - Research Network». www.sciencespo.fr (på engelsk). Besøkt 6. april 2024. 
  7. ^ Crowe, D. M. (2018). The Holocaust: roots, history, and aftermath. Routledge.
  8. ^ a b Webb, C. (2017). Sobibor Death Camp: History, Biographies, Remembrance. Columbia University Press.
  9. ^ a b Poprzeczny, J. (2004). Odilo Globocnik, Hitler's man in the East. McFarland.
  10. ^ Niewyk, D. L., & Nicosia, F. R. (2003). The Columbia guide to the Holocaust. Columbia University Press.
  11. ^ Emberland, T., & Kott, M. (2012). Himmlers Norge: Nordmenn i det storgermanske prosjekt. Aschehoug & Co.
  12. ^ Bohn, R. (2009). Reichskommissariat Norwegen: Nationalsozialistische Neuordnung und Kriegswirtschaft (Vol. 54). Oldenbourg Verlag.
  13. ^ Patin, Nicolas (3. april 2018). «Atoning for the Murder of Millions? The Execution of High-Ranking Nazis after the Second World War». Journal of Genocide Research. 2. 20: 247–260. ISSN 1462-3528. doi:10.1080/14623528.2018.1459163. Besøkt 14. mars 2020. «The seventeen men who were tried and executed between 1945 and 1952 were most often extradited, from wherever they were captured, to the countries that they had subjugated during the war: Friedrich Jeckeln, HSSPF of North Russia from 1941, was tried and executed in Riga; Erwin Rösener, HSSPF of the Alps, in Ljubljana; Wilhelm Fuchs38 and August Meyszner, SS leaders in Serbia, in Belgrade; Jürgen Stroop and Jakob Sporrenberg in Warsaw.» 
  14. ^ Blood, P. W. (2006). Hitler's bandit hunters: the SS and the Nazi occupation of Europe. Potomac Books, Inc..
  15. ^ Schelvis, J. (2014). Sobibor: A history of a Nazi death camp. Bloomsbury Publishing.
  16. ^ Poprzeczny, J. (2004). Odilo Globocnik, Hitler's man in the East. McFarland.
  17. ^ Wiesel, Elie (2009). «LUBLIN MAIN CAMP (aka MAJDANEK)». I Megargee, Geoffrey P. The United States Holocaust Memorial Museum Encyclopedia of Camps and Ghettos, 1933-1945, Volume I. Indiana University Press. s. 875–898. ISBN 978-0-253-35328-3. doi:10.2307/j.ctt16gzb17.29. Besøkt 7. april 2024. 
  18. ^ Finder, G. N., & Prusin, A. V. (2018). Justice Behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland. University of Toronto Press.
  19. ^ Hatlehol, Gunnar D. (23. juni 2020). «Jakob Sporrenberg». Store norske leksikon. Besøkt 6. desember 2020. 

Eksterne lenker