I denne artikkelen vil temaet Jakob Jakobsen bli behandlet fra ulike vinkler og perspektiver for å gi leseren en fullstendig og detaljert visjon om det. Ulike aspekter knyttet til Jakob Jakobsen vil bli utforsket, dets implikasjoner i ulike sammenhenger vil bli analysert og varierte meninger og synspunkter vil bli presentert. Fra fremveksten til dens innvirkning på dagens samfunn, har denne artikkelen som mål å utdype forståelsen av Jakob Jakobsen og tilby leseren en bred og objektiv oversikt over dette emnet.
Jakob Jakobsen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 22. feb. 1864[1][2]![]() Tórshavn[2] | ||
Død | 15. aug. 1918[1][2]![]() Frederiksberg[2] | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, skribent, leksikograf, folklorist ![]() | ||
Akademisk grad | Dr.philos. | ||
Far | Hans Nicolai Jacobsen[2] | ||
Søsken | Anna Horsbøl[2] Sigrid Niclasen | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Vestre kirkegård[2] | ||
Jakob Jakobsen (1864–1918) var en færøysk filolog. Han regnes som en av de viktigste bidragsyterne til moderne færøysk språk, og som den ledende dokumentaristen av norn, det nå utdødde språket på Shetland. Han er også kjent som folkeminnesamler.[3]
Han vokste opp i Tórshavn som sønn av bokhandler Hans Nicolai Jacobsen, og reiste som 13-åring til kostskolen Herlufsholm i Danmark. Han studerte norrøn filologi ved Københavns Universitet og ble dr.philos. i 1897 på en avhandling om norn. Han utgav senere en stor etymologisk ordbok og en stedsnavnssamling.[3]
Jakobsen viet seg mest til forskningen, men hadde også en undervisningsstilling ved University of Aberdeen.[3]