Jahn Brochmann Halvorsen

I dagens verden har Jahn Brochmann Halvorsen blitt stadig mer aktuelt. Og, enten det er på et personlig, profesjonelt eller sosialt plan, har Jahn Brochmann Halvorsen blitt et tema av felles interesse for en lang rekke mennesker. Virkningen av Jahn Brochmann Halvorsen er ubestridelig, siden den påvirker så forskjellige aspekter som økonomi, teknologi, helse, mellommenneskelige relasjoner og til og med miljøet. Av denne grunn er det viktig å grundig analysere fenomenet Jahn Brochmann Halvorsen, dets implikasjoner og dets mulige konsekvenser på kort og lang sikt. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj alle aspekter knyttet til Jahn Brochmann Halvorsen, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon om dette temaet som angår oss så mye.

Jahn Brochmann Halvorsen
Født23. nov. 1916Rediger på Wikidata
Død13. mai 1976Rediger på Wikidata (59 år)
BeskjeftigelseDiplomat Rediger på Wikidata
Embete
  • Norges ambassadør til Frankrike (1973–1976)
  • Norges ambassadør til Belgia (1965–1973) Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSt. Olavs Orden (1966)
Deltagermedaljen

Jahn Brochmann Halvorsen (født 23. november 1916 i Hadsel, død 13. mai 1976) var en norsk diplomat.[1]

Etter examen artium 1935 tok han Hærens befalsskole 1936 og studerte språk i Frankrike. Under den andre verdenskrig deltok han i slaget om Narvik og mottok senere Deltakermedaljen.[2] Han ble cand.oecon. i 1946 og jobbet ett år for Statistisk sentralbyrå og ett år for Næringsøkonomisk Forskningsinstitutt, samt var timelærer for Oslo handelsgymnasium. Fra 1948 jobbet han for departementene.[klargjør] Som ambassadør i Brussel stod han for rapporten som i 1971 felte statsminister Per Borten.

Han (Borten) hadde med seg en rapport fra Norges usedvanlig dyktige ambassadør i Brussel, Jahn Halvorsen, om en samtale med det franske medlem av EF-kommisjonen, Jean-François Deniau. Deniau hadde redegjort for de vanskeligheter som han mente ville møte de norske kravene under jordbruksforhandlingene med EF, dersom forhandlingene skulle bli slik som det kunne se ut til.

Kåre Willoch i sin erindringsbok Myter og virkelighet fra 2002, sitert i Bortens bitre fall av Aslak M. Eriksrud i VG den 28. september 2002.

Han mottok St. Olavs Orden i 1966. Etter å sluttet i UD bosatte han seg i sydlige Frankrike og døde i 1976.[2]

Posteringer

  • 1948 konsulent Handelsdepartementet
  • 1952 1. ambassadesekr. Norges Delegasjon til OEEC 1952,
  • 1953 byråsjef UD
  • 1955 ambassaderåd Norges Deleg, til OEEC
  • 1960 ekspedisjonssjef UD
  • 1965–1973 ambassadør ved Norges ambassade i Brussel, sideakkreditert til Luxembourg, såvel som sjef Norges misjon til EF siden 1965
  • 1973–1976 ambassadør ved Norges ambassade i Paris

Familie

Han var sønn av banksjef Jahn Brochmann Halvorsen (1887–1970) og Kirsten Aagard (1882–1969).

Referanser

  1. ^ Halvorsen, Jahn i Hvem er Hvem, 1973.
  2. ^ a b Alf Hartmann, Ved Jahn Halvorsens død i VG den 21. mai 1976.