Jacques-Ignace Hittorff

Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Jacques-Ignace Hittorff, som har fått betydelig relevans i dag. Jacques-Ignace Hittorff kan referere til en person, et aktuelt emne, en viktig dato eller et hvilket som helst annet element som har fanget oppmerksomheten til allmennheten. Langs disse linjene vil de ulike aspektene knyttet til Jacques-Ignace Hittorff bli utforsket, fra dets opprinnelse til dets implikasjoner i dagens samfunn. Dens mulige konsekvenser vil bli analysert, så vel som meningene og standpunktene rundt dette emnet. Jacques-Ignace Hittorff representerer et interessepunkt som vekker nysgjerrighet og debatt, så det er viktig å fordype seg i studiet og forståelsen.

Jacques-Ignace Hittorff
Født20. aug. 1792[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Köln[5]
Død25. mars 1867[2][6][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
9. arrondissement i Paris
Paris[7]
BeskjeftigelseArkitekt, arkeolog, kunsthistoriker, entreprenør Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole nationale supérieure des Beaux-Arts
EktefelleRose Élisabeth Lepère
BarnIsabelle Hittorff
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière de Montmartre
Medlem avDeutsches Archäologisches Institut
Det østerrikske vitenskapsakademiet
Académie des beaux-arts
UtmerkelserRoyal Gold Medal (1855)
Pour le Mérite for vitenskap og kunst

Saint-Vincent-de-Paul i Paris.
Gare du Nord i Paris.
Cirque d'hiver i Paris, tegnet av Hittorff i 1852.
Fontene på place de la Concorde.

Jacques-Ignace (opprinnelig Jakob Ignaz) Hittorff (født 20. august 1792 i Köln, død 25. mars 1867 i Paris) var en fransk arkitekt.

Liv og virke

Hittorff kom til Paris i 1810 sammen med sin venn Franz Christian Gau. Han studerte ved École des beaux-arts i Charles Perciers atelier. Årene 1822-24 reiste Hittorff i Italia (blant annet sammen med den danske skulptøren Bertel Thorvaldsen og den tyske arkitekten Karl Ludwig von Zanth) der han blant annet kunne ta del av nye funn som peket mot at de antikke ruiner hadde vært bemalte. Hittorff begynte å undersøke polykromien i antikken og propagerte for at klassisismen skulle ha meget farge. Hittorff anses verken å ha vært en avansert tenker eller talentfull arkitekt, men hans idéer fungerte som en katalysator for noen viktigere arkitekter som Felix Duban, Henri Labrouste, Louis Duc og Leon Vaudoyer.

Hittorffs viktigste egne verker

Skrifter

  • Restitution du temple d'Empédocle à Sélinonte ou L'architecture polychrome chez les Grecs (1851).
  • Architecture antique de la Sicile (3 volymer, 1826-1830 ; 1866-1867).

Referanser

  1. ^ Léonore database, «Jacques Ignace Hittorff», Léonore LH//1303/31
  2. ^ a b RKDartists, «Jakob Ignaz Hittorf», RKD kunstner-ID 38606
  3. ^ a b AGORHA, oppført som Jakob Ignatz Hittorff, AGORHA person/institution ID 4875
  4. ^ a b Hittorff, Jacques-Ignace, oppført som Jacques-Ignace Hittorff
  5. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500013921, utgitt 13. desember 2016, besøkt 25. oktober 2018
  6. ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 00121057, besøkt 16. juli 2024
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000700721, besøkt 29. januar 2023

Litteratur

  • R D Middleton, Hittorff's polychrome campaign i The beax-arts and nineteenth-century french architecture London 1982