I denne artikkelen vil vi utforske temaet Jacqueline Boyer fra ulike perspektiver og med en tverrfaglig tilnærming. Vi vil analysere dets innvirkning på samfunnet, dets relevans i dag og dets utvikling over tid. I tillegg skal vi undersøke de ulike meningene og teoriene som finnes rundt Jacqueline Boyer, samt dens innflytelse på ulike områder, som kultur, politikk, økonomi og teknologi. Gjennom denne omfattende analysen håper vi å gi et helhetlig og detaljert syn på Jacqueline Boyer, med mål om å berike kunnskap og oppmuntre til debatt rundt dette temaet.
Jacqueline Boyer | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Jacqueline Lucienne Éliane Ducos 23. apr. 1941[1][2][3][4] ![]() 15. arrondissement[5][6] | ||
Beskjeftigelse | Sanger, skuespiller ![]() | ||
Ektefelle | François Lubiana (1960–) | ||
Far | Jacques Pills | ||
Mor | Lucienne Boyer | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Utmerkelser | Vinner av Eurovision Song Contest (1960)[7][8] | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Vokal | ||
Aktive år | 1959– | ||
Nettsted | http://www.jacqueline-boyer.com | ||
IMDb | IMDb | ||
Jacqueline Boyer (født Jacqueline Ducos 1941) er en fransk chanson- og slagersangerinne.
Moren hennes, Lucienne Boyer, var en chanson-sanger som ble verdensberømt for sin tolkning av sangen «Parlez moi d'amour». Faren Jacques Pills var også en velkjent sanger. Som datter av to artister tilbrakte hun hele barndommen i kulissene da foreldrene reiste rundt og opptrådte, og hun drømte selv om å bli en sanger. Denne drømmen gikk i oppfyllelse da hun stod på scenen sammen med Marlene Dietrich som 15-åring, og suksessen førte til at hun trente opp stemmen sin enda mer. I 1960 kom det virkelige gjennombruddet, da hun deltok i Eurovision Song Contest for Frankrike. Med sangen «Tom Pillibi» (komponert av André Popp og med tekst av Pierre Cour) gikk hun helt til topps, noe hun også gjorde i den franske chanson-konkurransen med sangen «Le coq d’or» samme år.
Boyer var bare 18 år da hun vant Eurovision Song Contest 1960, som vil si at hun var den første tenåringen til å vinne. Hennes far deltok i Eurovision Song Contest 1959, hvor han representerte Monaco. Han kom i siste plass.
Etter Lys Assias død i 2018, er Boyer fra og med 2021, 61 år etter seieren, den lengstelevende vinnende sangerinnen i Eurovision Song Contest (men ikke den eldste etter alder).
Boyer giftet seg i 1960 med den franske sangeren og komponisten François Lubian. Han døde i 2011.
I 1966 ble Boyer alvorlig skadet i en bilulykke og hun ble tvunget til å avbryte karrieren.
I 1970 gjorde hun comeback med et nytt album og i 1972 opptrådte hun på underholdningsinstitusjonen Olympia i Paris. Det ble også nye turneer i Tyskland, USA, Japan og Storbritannia.
I 1976 opptrådte hun igjen på Olympia, denne gangen sammen med moren Lucienne Boyer.
I 1979 forlot Jacqueline Frankrike for å satse på en karriere i USA under pseudonymet Barbara Benton. I 1983 ble det første albumet, "Life is new," gitt ut, og året etter albumet "Time and time again." Suksessen uteble imidlertid og hun returnerte til Frankrike, hvor hun i 1988 ga ut et nytt album, "Jacqueline Boyer." Hun fortsatte å turnere og gi ut plater. I 2005 hyllet hun moren Lucienne Boyer i et show kalt Parlez-moi d'amour, som er Lucienne Boyers mest kjente innspilling.